Appen gir arbeidsgivere en mulighet til å tilby registrerte arbeidstakere enkeltvakter, og Fellesforbundet har kalt den et gufs fra 1800-tallets arbeidsliv. Staffers er utviklet av to nordmenn og en svenske og er i bruk i utelivsbransjen i Oslo og Vestfold. Utviklerne krever 18 prosent av timelønna og et gebyr på 2.500 kroner dersom vikaren blir fast ansatt, skriver Klassekampen , men tar ikke ansvar for lønna eller eventuelle problemer vikaren måtte ha med arbeidsforholdet.

Staffers påpeker at dette ansvaret er det arbeidsgiver som må ta, ettersom appen kun fungerer som et mellomledd for arbeidsformidling.

– Det kommer tydelig fram at hver enkelt bedrift som benytter seg av appen er arbeidsgiver og forplikter seg til å holde norsk avtaleverk. Useriøse aktører blir utestengt, sier gründer Kristian Midjaas, som mener at det ikke er noen tvil om hvem som har arbeidsgiveransvaret.

Vikarbyrået Adecco deler Fagbevegelsens skepsis til appen og de effektene den kan ha på arbeidslivet.

– Næringslivet trenger fleksibilitet, men dette er feil vei å gå, sier konserndirektør for kommersielle aktiviteter i Adecco, Bjørn Wiik til Klassekampen.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke har på sin side ønsket appen velkommen. Wiik deler fagbevegelsens kritikk som sier Staffers forretningsmodell skaper tvil om hvem som har arbeidsgiveransvar og derfor retten til sykepenger, pensjon og andre ytelser. Også i bemanningsselskapet Manpower er en skeptisk til Staffers, og mener bruken ikke bør bre om seg.

– De skyver arbeidsgiveransvaret over på arbeidstakeren. Dette er en nisje som bør hodes på det nivået det er nå. Fast ansettelse skal være normen, sier kommunikasjonsdirektør Sven Fossum til avisen.