Riksrevisjonen – vaktbikkja som blant annet sjekker at myndighetene følger målsettingene og føringene fra Stortinget – har tatt seg for mye til rette og må holdes i strammere lenke, mener utvalget bak rapporten «Ansvarlighet og tillit framfor kontroll og byråkrati». Utvalget vil at revisjonen hovedsakelig skal holde seg til sine opprinnelige kjerneoppgaver: regnskapskontroll og selskapskontroll.

Senterparti-nestleder Anne Beathe Tvinnereim sier til NTB at Riksrevisjonen har skapt målehysteri i forvaltningen og at den har utviklet seg til å bli en overformynder mer enn en objektiv kontrollinstans.

– Vi må ha en diskusjon om hva Riksrevisjonen skal måle og hvilken måte det skal skje på, sier hun.

Innstillingen kommer opp til behandling under Senterpartiets landsmøte på Hamar lørdag. Det omfatter et større arbeid med å komme målstyringsideologien New Public Management til livs, sentralt og lokalt. Den skal munne ut i et såkalt tillitsløft som skal inn i kommunevalgprogrammet til Sp.

Etter planen skal Sp gå til stortingsvalg på tillitsløftet i 2021.

Terror og helikopter

Riksrevisjonen er det eldste kontrollorganet til Stortinget, og har sitt overordnede mandat nedfelt i Grunnloven. Den skal revidere statens regnskaper, kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper og kontrollere departementenes etterlevelse av Stortingets føringer.

Riksrevisjonen skal dessuten bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil i forvaltningen og har rettet kraftig kritikk mot flere regjeringer for blant annet manglende terrorsikring og feilinvesteringen i nye helikoptre til Forsvaret. Sakene førte til flere høringer og full politisk oppvask i Stortinget. I terrorsaken overlevde statsminister Erna Solberg (H) et mistillitsforslag.

Tvinnereim er kritisk til at Riksrevisjonen etter hennes mening har tatt en rolle som beveger seg opp mot å være politisk og at revisjonsrapportene ofte legger premissene for den politiske debatten. Likevel understreker hun at hun mener helikopter- og terrorsakene er innenfor mandatet fra 2004 om at Riksrevisjonen skal kunne gå inn i prinsipielt viktige og overordnede saker.

Tok politisk rolle

– Vi mener ikke at Riksrevisjonen skal slutte kontrollere og drive med forvaltningsrevisjon, men det er riktig å stramme inn på måten kontrollene gjøres på, sier hun.

Tvinnereim bekrefter imidlertid at Riksrevisjonens anbefaling om en mer sentralisert passutstedelse for å øke sikkerheten ved passkontorene, samt påpekningen av at mindre kommunal innflytelse vil gi raskere utbygging av vei og bane, er saker hvor hun mener Riksrevisjonen har gått for langt.

– Der har revisjonen beveget seg mot det politiske, sier hun.

Utvalget mener dessuten Riksrevisjonen driver et så omfattende kontrollarbeid at det legger bånd på betydelige ressurser i departementene, som en del av kontrollen med departementets måloppnåelse.

– De måler underliggende etater på en rekke indikatorer. Det er svært tidkrevende for begge parter og genererer et enormt byråkrati, sier hun.

Rapporten viser til en artikkelserie i Klassekampen i 2012, der flere tidligere statsråder fortalte om kontrollhysteri og frykt for å sette høye mål av frykt for kritikk fra Riksrevisjonen.