Det er på høy tid å tenke nytt. Der det for noen tiår siden var snakk om dårlige kopier, er dagens produkter designet for å skape illusjon av ekthet. En hel industri er bygget opp rundt etterligninger av høy kvalitet. Bygningsindustrien har lært av tekstilindustrien som for lenge siden har skiftet ut pels med fuskepels.

Vedlikeholdsfritt?
Mange etterspør vedlikeholdsfrie materialer. Slike finnes dessverre ikke, men det er et faktum at kopiproduktene som regel er enklere å ha med å gjøre enn originalene. Det reduserer kostnadene, og vis meg den gårdeier eller leietaker som takker nei til det. Et tilleggsmoment er at etterligningene er rimeligere å anskaffe. Det gjør dem fristende, for innredning av arbeidsplasser er dyrt nok i seg selv. Alle innsparingsmuligheter er velkomne.

Kunnskap om materialer og materialvalg er kjernen i interiørarkitektfaget, og de som har dette som yrke, vet at det er mange hensyn å ta. Tidkrevende er det også – ikke minst fordi materialvalg berører følelser og identitet: Det er ikke automatisk slik at funksjonalitet går foran estetikk. Materialfølelsen er tett knyttet til identitet og oppdragelse og sitter dypt i oss.

Folkeopplysning
Mange bygningsarkitekter sverger til ekte, eksklusive materialer. Fra tid til annen får de arkitektur- og designpriser, men priser for enkelt vedlikehold får de definitivt ikke. Sett fra et nøkternt faglig synspunkt mener jeg at både arkitekter, interiørarkitekter og alle andre i leverandørkjeden bør minne eiendomsutviklere og gårdeiere om hvilke konsekvenser materialvalgene deres har. Billedlig uttrykt: Et vakkert tregulv behøver kjærlig pleie – kopivarianten gjør det ikke. Å gi avkall på ekte materialer innebærer ikke at man samtidig må gi avkall på det eksklusive.

Jeg utfordrer bransjen: Målet må være å la kunden få det eksklusive uttrykket uten at praktiske problemer følger med på lasset. Det er fullt mulig i dag. Mange av oss vil ha problemer med å skille ekte vare fra imitasjon.