Mange lederskifter i næringen

Byggenæringen er omfattende, inneholder mange virksomheter i ulike størrelser - og har en rekke markante ledere. Den senere tiden har vi også sett mange ledere selv har valgt eller har måttet skifte beite.

Det er selvsagt ikke uvanlig at ledere for de større virksomhetene i næringen innimellom velger å skifte beite eller av en eller annen årsak må slutte. Det settes store krav til ledere med hele tiden å måtte levere – både i oppgangstider og nedgangstider. Spesielt i perioden vi nå er inne i, med store digitale omlegginger på ulike plan, sterk internasjonal konkurranse, en byggenæring som går for fullt – men hvor konkurransen aldri har vært hardere, og i en tid der nye trender og klimapåvirkninger spiller inn, er det utfordrende å lede en virksomhet.

Dette er momenter som gjør at virksomhetene oftere og i større grad enn tidligere blir nødt til å snu seg om – og jobbe på en ny og smartere måte enn før. Skiftene vi ser kan også føre til at enkelte selskaper må inn på nye markeder, noe som ikke alltid er lett. Endringene i markedene og en stadig tøffere konkurranse, som tvinger frem nye måter å arbeide på – vil i seg selv føre til at sjefsskiftene kan komme hyppigere enn tidligere.

Det å lede en større virksomhet i dag kan være en tøff og utsatt stilling, som i seg selv også vil kunne påvirke noen til å velge beite etter en periode - rett og slett for å få et skifte og nye impulser. Vi ser innimellom også at styrer og ledelse kan ha avvikende syn på veien videre for de ulike virksomhetene, noe som selvsagt ofte kan være en naturlig utvikling når nye veier skal gås opp.

Det er ikke nytt at det kan blåse på toppen i norsk næringsliv. Det vil det også gjøre i tiden fremover. Det er en utsatt posisjon med store krav til å levere. Man får godordene og belønningen i gode tider når det går bra – men man må også ta ansvaret når ikke resultatene kommer som forventet. Dette er noe alle toppsjefer vet og forholder seg til. Nå er vi ikke akkurat på nivå med en fotballtreners skjebne her i byggenæringen, som til de grader er utsatt og konstant må levere på målbare resultater, men det er ikke alltid langt unna. Heldigvis ser de fleste bedriftseiere noe mer langsiktig på situasjonen, men tiden der topplederne sitter i flere tiår er nok forbi for de aller fleste – og det kan nok i mange tilfeller også være sunt – for alle parter.

Men det er samtidig viktig at lederne rundt omkring i det norske næringslivet også får tid til å vise hva de kan og får følge opp vedtatte planer som forutsatt – og at ikke eierne og styrene blir for utålmodige etter kortsiktig gevinst og profitt. Det vil selvsagt variere mellom lokalt og internasjonalt eierskap – og hvem som sitter med kontrollen – men vi håper virksomhetene i byggenæringen ser verdien av at en viss stabilitet også vil kunne lønne seg. Heldigvis er det slik at mange av de dyktige lederne som skifter beite – fortsatt ønsker å forbli i byggenæringen. Vi trenger gode ledere til å styre lokomotivene i bygg, anlegg og eiendom. Næringen i seg selv er i en brytningstid, der nye måter å arbeide på tvinger seg frem – og da trenger vi dyktige folk som går i front for å drive næringen opp og frem.