Skjeggkreene går skumle tider i møte når en ny utryddelsesmetode tas i bruk. Foto: Norsk Hussopp Forsikring

Kan ha funnet løsningen på skjeggkre-problemet

Norske forskere har funnet en metode som viser seg å være svært effektivt mot skjeggkre. Heretter kan skadedyrselskaper redusere bestanden kraftig i løpet av noen få måneder. 

– Dette er gledelig nytt for skadedyrbransjen og resten av samfunnet. Etter flere år med prøving og feiling, har vi nå endelig en effektiv bekjempelsesmetode mot skjeggkre, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring i en pressemelding.

Ved å legge ut forgiftet åte tett punktvis langs veggene, vil skjeggkreene spise insektmiddelet som tar livet av dem på kort tid. 

- Midler som i dag brukes mot kakerlakker og maur, har vist seg svært effektive også mot skjeggkre, heter det i meldingen.

– I laboratorietester har vi sett at forgiftet åte tar knekken på skjeggkreene. Ved å spre åtet på mange steder i leiligheter eller hus, samtidig som vi fjerner konkurrerende mat, ser vi at de blir færre på svært kort tid, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Dreper 90 prosent
Det eneste som gjenstår før metoden kan tas i bruk, skal være en formell godkjennelse fra Miljødirektoratet. Deretter vil skadedyrselskaper kunne bekjempe 85-90 prosent av skjeggkreene iløpet av seks til tolv uker.

– Vi kan ikke være helt sikre på at metoden utrydder dem helt. Det kan være noen få individer som overlever. Livssyklusen deres er så lang at det tar opptil to år før man vet om man er kvitt dem. Likevel vil bestanden være så liten at det ikke oppleves som et problem. Samtidig er spredningsfaren fra en liten skjeggkrebestand mye lavere, sier Aak.

Giften skal være ufarlig for mennesker, men i husholdninger med små barn og dyr, vil bekjemperne likevel være ekstra forsiktige.

Bekjempelsesmetoden er et resultat av et pågående forskningsprosjekt på skjeggkre. Prosjektet styres av Folkehelseinstituttet og Norsk Hussopp Forsikring, med støtte fra en faggruppe rekruttert fra hele skadedyrbransjen.

Prøving og feiling
Skjeggkreet ble funnet for første gang i Norge i 2013. I løpet av de siste årene har bestanden eksplodert. Fra 2016 til 2017 ble antallet skjeggkrebekjempelser tredoblet, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

– Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det har vært mye prøving og feiling blant teknikerne, sier Magerøy.

Enkelte har skodd seg på folks desperasjon etter å bli kvitt kreene.

– Fortvilte huseiere har hoppet på «mirakelkurer» som koster hundretusener, men ikke nødvendigvis gir resultater. Heretter trenger det ikke å koste skjorta å bli kvitt de plagsomme insektene, sier Magerøy.

De hårete insektene skaper problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid.

– Den nye metoden vil trolig dempe hysteriet og løse mange eierskifteproblemer. Å oppdage skjeggkre i huset, vil ikke lenger være et stort problem, sier Magerøy.

Ligner sølvkreet
Skjeggkreet bærer flere likhetstrekk med sølvkreet. Det er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder.

I motsetning til lillebroren som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset.

Insektet er så godt som altetende. Det kan blant annet spise tapet, papir, støv og egne artsfrender ved behov.

– Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det ubehagelig når det kravler og kryper rundt i huset, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.