Boligmarkedet er med på å øke forskjellen mellom fattig og rik

Ti prosent færre av de lavest inntekt i Norge eide sin egen bolig i 2016 mot 2003. Det er en kraftig nedgang, og et viktig signal å ta med seg i den norske boligpolitikken.

Det er SSB som kommer med disse tallene - som viser at 39 prosent av husholdninger med lav inntekt eide sin egen bolig i 2003 mens tallet var 29 prosent i 2016.

Det betyr i klartekst at det har blitt vanskeligere for de med minst penger å komme inn på det norske boligmarkedet. I Norge hvor det i mange tiår, gjennom ulike stimuli, er lagt opp til at flest mulig skal eie sin egen bolig, betyr det at de som i utgangspunktet har lavest inntekt merker dette ekstra mye gjennom at de ikke får ta del i den store verdistigningen det har vært i boligmarkedet.

Dette betyr igjen at vi har et marked som i større grad enn før utestenger de med lavest kjøpekraft, som da også er med på å øke forskjellene mellom fattig og rik i Norge. De fleste eier sin egen bolig, men de som ikke får denne muligheten, faller enda lenger etter.

Årsaken til dette er selvsagt at prisene har steget mye de senere årene og kravene til å få lån har blitt strammet inn. Har enkeltpersoner eller husholdningen en lav inntekt klarer de rett og slett ikke å komme seg inn boligmarkedet, og dette er naturligvis noe som merkes spesielt hardt i de store byene – hvor prisutviklingen har vært kraftig.

Å eie sin egen bolig har vært et avgjørende element i utviklingen av den norske velferdsstaten, og det er derfor viktig at det legges opp til ordninger som gjør at de med en lavere inntekt får en enklere vei inn i markedet. Det finnes allerede flere ordninger, men dette treffer tydeligvis ikke godt nok når vi ser på utviklingen de senere årene. De viktigste virkemidlene blir å se på finansieringsmulighetene - og det å skape muligheter til å få lån selv om man ikke oppfyller alle standardkravene bankene normalt setter i dagens marked. Tidligere spilte Husbanken en viktig rolle for at flest mulig skulle få seg tak over hodet. De hjelper fortsatt folk inn i markedet, men det er viktig at Husbanken igjen får en bredere rolle i samfunnet slik at de kan bidra til at enda flere får en noe lettere vei inn i markedet. I dag er Husbank-rammene for snevre.

Boligprodusentene peker på Startlån-ordningen som en god løsning å få tilbake for å få flere førstegangsetablerere inn på markedet. Erna Solberg innførte denne ordningen i sin tid som kommunalminister, men regjeringen Solberg avskaffet også denne muligheten i 2014. Den bør revurderes.

Vi savner også en aktiv boligpolitikk i det norske politiske miljøet. Vi hører veldig sjelden fra partihold at man ønsker å gjøre boligpolitikken til en kjernesak – og fra partiene som har arrangert sine landsmøter den senere tiden har det vært helt tyst rundt dette emnet. Det fremstår som noe merkelig all den tid det er relativt bred politisk enighet om at nettopp det å eie sin egen bolig er så forankret for å sikre stabilitet i det norske samfunnet - noe det har vært i hele etterkigstiden. Stillingen som boligparti står fortsatt ledig - tiden er nå inne for at flere tar ansvar innenfor dette viktige området.