Klar til å knuse den forhatte tuneflua

Milliarder med tunefluer har plaget østfoldinger i årevis. Nå mener forskere at de endelig har funnet en løsning på tuneflueplagen.

Tuneflua slår til ved sankthanstider. Da biter den folk til blods, og etterpå kommer kløen og ofte infeksjoner. Nå mener forskere på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo at plageånden kan knuses med relativt enkle grep. Løsningen er tiltak som fører til færre egg og dårligere eggoverlevelse, for eksempel ved å sørge for en jevnere vannstand. Da blir det mindre areal til eggene. Dette tiltaket kan også kombineres med lokal drenering av grunnvann slik at eggene tørkes ut, sier Åge Brabrand ved Naturhistorisk museum til forskningsmagasinet Apollon. Eggene tåler verken å ligge permanent i vann eller å tørke helt ut. Flueskyer Simulium truncatum, som flua heter på latin, trenger menneskeblod for å legge egg. Insektet fins også andre steder i landet, men ikke i så enorme mengder. Forskerne har derfor spurt seg om hvorfor fluene trives så godt i akkurat dette lille partiet i et av Glommas sideløp. De mest plagede områdene er kommunene langs Glommavassdraget fra Askim til Sarpsborg. Det spesielle med tuneflua er den synkrone klekkingen og de enorme mengdene. Det er milliarder av dem og så mange at det nesten skyer over, sier Brabrand til Apollon. Hele larveutviklingen foregår i løpet av mai i et gedigent utklekkingsområde i et 4 kilometer langt strykparti i Ågårdselva, som er et sideløp til Glomma rett ovenfor Sarpsfossen. Larvene sitter så tett at det er 300.000-400.000 per kvadratmeter. Mer er det ikke plass til i dette eldoradoet for tuneflueeggene. Det spesielle for området er den fuktige stranden, sier Braband. Fåfengte forsøk I flere tiår har lokalbefolkningen prøvd å bekjempe tuneflua, men uten hell. De har prøvd tørrlegging av elva, og de har vurdert børsting av elvebunnen, bruk av flammekastere, kjemikalier, giftige bakterier og høytrykksspyling. Nå har forskerne i stedet konsentrert seg om stedet der tunefluen legger eggene sine. Om litt får kommunene som er berørt, tilgang til forskningsrapporten som er laget. Forskerne har allerede hatt mange møter med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og lokale myndigheter for å bli kvitt de årvisse insektskyene. Hvis tiltakene virkelig gjør susen, går østfoldingene langt lysere og hyggeligere somrer i møte.