Flytende bydeler

Med den stadig økende urbaniseringen og trangen etter å bo og oppholde seg sentrumsnært og like ved sjøen, gjør at det begynner å bli knallhard kamp om de mest populære tomteområdene. Er løsningen å bygge nye landområder og øyer eller bør man kanskje gå for nye flytende bygg og bydeler?

I ulike deler av verden har man stadig utvidet landområdene for å få plass nok til å bygge ut både næringsarealer og boliger. Enkelte steder har man også begynt å ta i bruk flytende konstruksjoner.

I Norge har dette så langt hørt til sjeldenhetene. Vi har som regel hatt plass nok, men det er stedvis utviklet nye arealer for å bygge ut i sjøen. Flytende konstruksjoner er mer uvanlig. Men dette kan det opplagt komme mer av fremover. For selv om vi fortsatt har bra med tomter å ta av, er det nå få tomter som har kombinasjonen sentrumsnært og ved sjøen. Det er derfor temmelig sikkert at vi i økende grad vil se konstruksjoner som er satt opp på nyvunnet land – flere steder vil vi skape nytt land ute i sjøen for å bygge å utvide byene og tettstedene våre. Dette kan også være kombinasjoner med solide betongkonstruksjoner ute i sjøen.

Om dette gjøres på riktig måte kan det opplagt være muligheter der det er få andre alternativer. Det er selvsagt ikke uproblematisk å gjennomføre slike utbygginger. Det må gjøres på en forsvarlig måte både i forhold til omgivelsene, miljøet og med tanke på å etablere sikre områder som tåler fremtidens vær og klima. Å sørge for dette kan nok være lettere sagt enn gjort. Det spås at havnivået kan stige faretruende noe frem i tid om vi ikke får kontroll på utslippene på verdensbasis og temperaturen fortsetter å stige. Da vil utvilsomt også en stor del av eksisterende bygningsmasse og andre infrastrukturinstallasjoner stå i fare for å havne under vann. Dermed må en mulig utbygging av nytt land ta hensyn til en slik utvikling.

Vi kan i årene fremover helt sikkert også se langt flere flytende konstruksjoner. Og da tenker vi ikke på mindre entusiasthus som kan minne om husbåter – men store konstruksjoner som kan huse store bygg eller til og med mindre bydeler. Dette er teknisk fullt mulig. Vi i Norge har stolte tradisjoner med å bygge ut komplekse betong-offshoreinstallasjoner i Nordsjøen - og slike konstruksjoner kan også bygges i farvann langt nærmere fastlandet, slik at de kan benyttes som boliger eller andre typer bygg.

Og dette er ikke muligheter som ligger langt frem i tid – dette kan gjennomføres om noen våger å satse og får de nødvendige tillatelser. Noen som nå satser på dette er selskapet Brova Idea, som har fått med seg BetonmastHæhre til å bygge ut et hotell som skal inneholde i underkant av 200 hotellrom, spa- og konferansefasiliteter, parkering og parkanlegg, og som totalt skal bli på cirka 30.000 kvadratmeter. Her skal flytedelen utføres i betong, og konstruksjonen vil ha en diameter på cirka 100 meter. Da snakker om vi noe virkelig spenstig, og noe som slett ikke er dagligdags. Planen er at byggingen skal starte ved årsskiftet 2017/2018. Dette skal definitivt bli et spennende konsept å følge videre. Her får man virkelig brukt ingeniørkunnskapene, ikke minst innen flytedelen i betong. Lykkes man med dette konseptet, vil andre helt sikkert forsøke seg på tilsvarende prosjekter.

Dette er ikke den første flyende konstruksjonen i nyere tid. Blant annet består Sørengabadet i Oslo av en flytende betongkonstruksjon på rundt fem mål, men med et flytende hotell tar man dette et langt steg videre.