Litt ut i februar starter det store rushet med de viktigste resultatfremleggelsene. Noen har allerede kommet, og nå kommer de tett fremover. Aktørene i byggenæringen, og da spesielt entreprenørene, bruker ikke være bortskjemt med høye marginer. Spesielt om man sammenligner med andre bransjer kan man innimellom lure på hvordan man jobber innen bygg og anlegg.

Nå kan man selvsagt ikke sammenligne helt ulike bransjer opp mot hverandre, men det er likevel slik at mange entreprenører, i hvert fall de med en visse størrelse, har hatt utfordringer med resultatmarginen - og dette er noe vi har sett både i opp- og nedgangstider. I oppgangstider er aktiviteten så høy at det kan synes som om man sliter med å sikre god nok planlegging og det å få på plass riktig kompetanse til å dekke over alle områder. Det skal ikke mer til en ett dårlig prosjekt før et helt årsresultat kan bli sterkt skadelidende. I mer tyngre tider presses selvsagt ofte prisene nedover slik at de ulike aktørene skal klare å sikre seg nok jobber til å holde hjulene i gang.

Det har dermed utviklet seg en bransjenorm som sier at man i utgangspunktet bør være strålende fornøyd om man som entreprenør klarer å nå fem prosents resultatmargin. Det er mange som havner under dette nivået - men ikke veldig mange går over - i hvert fall ikke av de som har en relativt høy totalomsetning. På mange måter er dette et lite paradoks; entreprenørene som er de som har størst omsetning i verdikjeden, flest antall ansatte og har investert mest kapital og ikke minst tar størst risiko - ofte er de som sitter igjen med minst avkastning.

Nå er dette noe som har vært i noe utvikling den senere tiden. Entreprenørene er blitt flinkere til å planlegge, regne riktig på de riktige jobbene, bedre på å kalkulere risiko – og de er blitt mer effektive i gjennomføringen. Nå er det ikke slik at det på noen måte har vært en revolusjon, men ting tyder på at mange klarer å bedre resultatgraden noe. Dermed vil vi nok utover vinteren og våren se at mange vil kunne vise til solide resultater og flere vil forhåpentligvis lukte på rekordgode bunnlinjer.

Samtidig vil vi også se en differensiering. De store aktørene som ikke nyter godt av den kraftige boligveksten i pressområdene eller er inne på anleggsmarkedet, vil kunne få noen utfordringer med å kunne levere – i hvert fall de som har sin hovedtyngde av omsetningen på Sør-Vestlandet. Så skal vi også huske på at det er mange små og mellomstore aktører som har marginer som ligger skyhøyt over sine nasjonale konkurrenter. Disse har ofte spesialisert seg i et marked og gjør tingene riktig år etter år. Mange vil nok kunne ha mye å lære av de som hvert år leverer marginer på rundt ti prosent - selv om man ikke uten videre kan sammenligne mindre selskaper med de store konsernene som jobber både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig er det også slik at konkurransen er knallhard. Mange nye aktører satser i næringen og interessen fra utenlandske aktører er stor. Så er det selvsagt også slik at bruken av prefab-produkter og industrialisering nå virkelig begynner å bre om seg - og de som ikke klare å utvikle sine byggeprosesser kan få det tøffere i tiden fremover.

Det er noen som allerede har levert årstallene for 2016. Skanska kunne fredag vise til rekordresultater for sin virksomhet i Norge. Av en omsetning på 13,7 milliarder kroner fikk de et driftsresultat på 649 millioner kroner. Vi tror også flere vil kunne vise bedre resulter enn hva som har vært snittet de senere årene.

Den store fasiten får vi når vi i Byggeindustrien samler tallene til de store utførende virksomhetene i vår liste over de 100 største i bygg og anlegg. Denne oversikten kommer i utgave nummer 11.