Urbygningen

Prosjekteringsleder Johnny Bastiansen i Statsbygg og prosjektleder Dina Bråthen i Skanskas.

Restaureringen av den 115 år gamle Urbygningen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås er avsluttet. Kostnadsramme på den fredede bygningen er på 470 millioner kroner inkludert avgifter.

Fakta

Sted: Ås
Prosjekttype: Rehabilitering av fredet bygning
Byggherre: Statsbygg
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Areal: 8.190 kvm
Generalentreprenør:
Skanska Norge
Kostnadsramme:
470 millioner kroner
Byggeledelse: ÅF Advansia
Arkitekt: 4B Arkitekter
LARK: Bjørbekk & Lindheim
Rådgivere: Prosjekteringsgruppe-
koordinator: A. F. Høyer Skien l RIB: Dr. techn. K. Apeland l RIE: ÅF Consult l RIV: Erichsen & Horgen l RIE, RIBR: ÅF Advansia l Kulturminnerådgiver: Anne Milnes Malerikonservator l RIA: Brekke & Strand Akustikk
Underentreprenører/leverandører: Tradisjonell maler og dør/ vindus-
rehabilitering: MHA l Ordinære malerarbeider: Malermester Buer l Terrazzoarbeider: Ellingard Naturstein l Riving og betongsaging: Mimax Asfalt og Betong l Mur, puss, flisarbeider: Murmester Rolf Holm l Tredører, skapdører osv.: Østfold Bygg og Vindusrestaurering l Lys, varme og stillas: UCO l Rør: GK Rør l Ventilasjon: Solland l Nye trevinduer: Bjerkes Vinduer l Konserveringsarbeider: Atelier Wien l Lysekroner: Morten Stamnes l Lås og beslag: Molo / Trioving l Stål-
konstruksjoner: SIAS l Grunnarbeid og gartner: Agro l Branntetting og akustisk puss: Byggimpuls l Elektro og data: Bravida l Stoler og benker til Festsalen: Bosvik l Auditoriestoler: Fora Form l Innvendige tre- og kompaktdører: Nordic Dørfabrikk l Fast bygginnredning: Idema l Rullgardiner og solskjermer: Solskjermingsgruppen l Storurmaker: Storurmaker Dahl l Rondell: Røa Gjerdefabrikk l Smed: Jørgensens Smie l Heis: Orana l Stål- og glassdører: Profilteam l Blikkenslager: Sigfred Bentzen l Radonarbeider: Isotak Bygg

Urbygningen ble tegnet av arkitekt Ole Sverre og reist i årene 1898 til 1900, og innviet året etter. Urbygningen var allikevel ikke det første bygget på den tidligere Norges landbrugs-
høiskole på Ås, men i de øvrige bygningene er det bevart mindre som kan fortelle ettertiden noe om skolens utdanningsfunksjon.

1901 frem i lyset
Urbygningen har med sitt historiske eksteriør, majestetiske plassering i parkanlegget og sitt tidlige 1900-talls interiør en svært høy verneverdi. Noe er i årenes løp riktignok endret og bygget om fra det opprinnelige uttrykket. Men restaureringen skulle i en nennsom balansegang bringe de gamle elementene fra 1901 igjen frem i lyset, samtidig som undervisnings-
arealene skulle ha tidsriktige 2016-kvaliteter inkludert økt tilgjengelighet.

Vedlikeholdsetterslepet ved NMBU var tydelig – ikke minst i Urbygningen. Den tekniske tilstanden og kravene til brannsikkerhet var ikke tilfredsstillende, noe som førte til at universitets-
ledelsen de siste årene valgte å holde de to øverste etasjene i bygget stengt.

Urbygningen er på cirka 8.190 kvadratmeter fordelt på tre etasjer pluss kjeller og loft.

Statsbygg og NMBU har helt fra 2004 jobbet med utredning og prosjektering av rehabiliteringen. I 2013 ble prosjektet gitt bevilgning for å starte byggearbeidene. Statsbygg engasjerte da en ny prosjekteringsgruppe med 4B som arkitekt, som reviderte tidligere utarbeidet forprosjektmateriale. For Byggeledelse ble ÅF Advansia engasjert i 2013.
I 2013 og 2014 ble det gjennomført en omfattende forberedende entreprise med KF entreprenør som blant annet omfattet infrastruktur i grunnen, drenering og innvendig riving og avdekning.

Den øvrige rehabiliteringen er gjennomført i en generalentreprise, med Skanska som generalentreprenør. For særskilte restaureringsarbeider for maler og snekker, ble MHA kontrahert separat av Statsbygg og tiltransportert generalentreprenør før oppstart.

Kontraktsum for generalentreprisen inkludert tiltransport ved oppstart høsten var 2014 205 millioner kroner inkl. avgifter.

Beskrivelsen var på cirka 2.000 sider. Gjennom en totalrehabili-
tering, både bygningsmessig og teknisk, var målet at Urbygningen skal skape et godt arbeidsklima for studentene. Prosjektet er ikke definert som et BREEAM-prosjekt, selv om man har gått så langt det er mulig når det gjelder energi- og miljøkrav uten å forringe de antikvariske kvalitetene.

Anvendt BIM
Statsbygg satt et tydelig krav om bruk av BIM i prosjekteringen, som også skulle være sentral i selve produksjonen. Et krav var fem stasjonære BIM-kiosker på ulike steder, slik at fagarbeidere til enhver tid kunne få tilgang til produksjonsunderlaget i 3D.

– Poenget er tilgang til BIM-modellen for alle i prosjektet. Etter at man hadde brukt tid på å lære verktøyet, kunne de enkelte aktørene – i første rekke i de tekniske fagene – sammenlikne prosjekteringen og tilpasse den tverrfaglige produksjonen til virkeligheten. Det er spesielt viktig i et rehabprosjekt å vite hva som skal beholdes og hva som skal erstattes med nye elementer, forklarer Dina Bråthen, prosjektleder i Skanska Norge.

BIM-kioskene var i utgangspunktet kun en PC på et bord med en 49-tommers skjerm. Men suksessen førte til at nytenkingen ble kåret til Beste BIM-idé/anvendelse på konferansen «Den kloke tegning» i 2015.

I en egen riveentreprise hadde Statsbygg fått rensket bygget før Skanskas fysiske oppstart i september 2014. Det gamle tekniske anlegget og en del lettvegger var tatt ut.

Høy verneverdi

– Rehabiliteringen ble innvendig delt i hvite og grønne soner, forklarer prosjekteringsleder Johnny Bastiansen i Statsbygg.

– I de grønne sonene, det vil si trapper, korridorer, utvalgte rom og Festsalen, som alle var godt bevart, er det lagt strengere antikvariske føringer. Blant annet i malearbeidene der det er brukt opprinnelige malingtyper. Her er det mer opprinnelig preg enn i bygget forøvrig. De hvite sonene utgjøres for det meste av undervisningsrommene som blant annet hadde dårlig akustikk. Nå er det lagt inn akustikkpuss i himling og akustikkplater på vegger. Store kunstverk på vegger bidrar også til demping. Det monteres også topp moderne AV-utstyr, men formen på selve rommene er bevart, sier Bastiansen.

For å få frem nye føringer for ventilasjon er det i de fleste undervisningsrommene etablert en sjaktvegg vel en meter utenfor endeveggene. Tekniske føringer er i stor grad skjult i lydhimlinger. Hele bygget er nå fullsprinklet, og det ble montert en ny rømningstrapp i stål fra andre etasje ned i kjelleren. Universell utforming er hensyntatt så langt det er mulig, blant annet er det nå montert en heis i bygget, og en ny trinnfri adkomst ved hovedtrappen.

Fundamenter i kjelleren ble stedvis forsterket, alle gulvene ble gravd opp og det er lagt nye føringer i bakken. Kjelleren har toaletter, garderober og grupperom for studentene.

Loftsetasjen
Loftet skal tas i bruk som grupperom og tekniske rom. Det gamle taket er i stor grad skiftet ut eller forsterket. En tak-over-tak løsning sikret gode klimatiske forhold, mens de 40.000 skiferhellene var tatt ned og den gamle takkonstruksjonen ble åpnet og delvis erstattet. Om lag to tredeler av skiferhellene på taket kunne brukes om igjen, mens resten er nye.

– Den gamle taktroen ligger der og er synlig i deler av taket nå. Taket har en ny bærekonstruksjon der vi har supplert de gamle sperrene på taket med en ny bæring, og det er etterisolert på oversiden. Til å være av den typen var det langt mindre råteskader i taket enn vi fryktet, sier Bråthen.

Etter å ha tjenestegjort i vel 113 år, hadde taket fått en sterk nedbøying og måtte suppleres med nye trebjelker. Den forsterkende konstruksjonen ble delt opp i tre deler på ni meter med stållasking på tre steder. I tillegg er det benyttet en rekke forsterkende ståldetaljer.

– Loftet var en kjempejobb, og uten tvil det mest krevende i prosjektet. Det var en stor oppgave å få moderne ventilasjon og rørføringer til å passe i en gammel konstruksjon. I egen regi har vi hatt betongarbeidene og alt av tømrerjobben. På ett tidspunkt var det 50 tømrere fra Skanskas fagavdeling her samtidig, som stort sett holdt til på loft og tak. Det var et krav fra Statsbygg om å ha lærlinger med på prosjektet. Her har vi virkelig vist dem at det finnes mer enn bare gips og stål, bekrefter Bråthen.

Fasaden på Urbygningen er utført i rød tegl og puss, med trappeløp og sokkel i grorudgranitt. Enkelte detaljer er i kleberstein. Ødelagt teglstein er skiftet ut og de hvite partiene er malt opp på nytt. Vinduer mot nord er restaurert og gjenbrukt mens sydfasadens vinduer er skiftet ut.

Gamle dører på plass
Innvendig tilbakeføres mye av interiøret til sin gamle prakt. Tilbakeføringsgraden til 1901 varierer fra rom til rom. Fargen i de lange, høye korridorene er etter nøye fargeanalyser ført tilbake til opprinnelig farge, inkludert en mørk brystningsfarge. Flere av de opprinnelige døråpningene var delvis gjenmurte og prydet med mindre finerdører fra 1970-tallet. Nå er opprinnelig utforming og format tilbake. Noen steder er kopier av de gamle dørene på plass, andre steder er dørene pusset opp og tilpasset oppdatert bruk med dørpumper og moderne adgangssystemer.

Festsalen, et stort auditorium i nasjonalromantisk stil med dragemotiver og med innredning utført i sjellakkbehandling på gran og furu, går over to etasjer med buede gallerier på tre av veggene. Malerier av Dagfin Werenskiold er en del av utsmykningen. Hele salen har fått en ansiktsløftning; oppgradering av alle tekniske anlegg, tilpassing for universell utforming, brannsikring og energiøkonomisering.

Nye sittebenker med sitteplasser for 168 personer er på plass på et nybygget atrium. Høyt oppe over det nyslipte tregulvet henger den originale lysekronen i forgylt messing med tilhørende lampetter som også er rehabilitert og som nå fremstår som i 1901.

– Mange av elementene i Urbygningen har nå 2016-standard, men målet er at det ikke skal synes veldig godt, poengterer Bastiansen.


Flere prosjekter