Spiser klimatilpasningen opp kostnadsreduksjonen?

Kreutzer sitter i regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft som ser på ulike bransjers rolle i omstillingen Norge skal gjennom i møtet med villere og våtere klima og lavutslippssamfunnet.

- Det alle er klar over er at det kommer til å koste å omstille seg til et våtere og villere klima, sier han.

Kreutzer sier at det ikke er tilfeldig at arbeidet med grønn konkurransekraft, startet med et møte med byggenæringen.

Også muligheter

- Det er kostnader forbundet med dette, men også muligheter. Endringen vi vil møte i Norge, vil gjelde hele verden. Her vil det også åpne seg markedsmuligheter for næringen. Vi må ha en offensiv vei inn i denne problematikken, sier han.

FNO-sjefen mener byggenæringen er en del av løsningen i transformasjonen til lavutslippssamfunnet.

- Byggenæringen er også en del av løsningen på klimatilpasningsområdet. Selv innenfor 1,5 grad oppvarming, vil vi oppleve et klima preget av våtere vær, endret flommønstre og havnivå, sier han.

Utbetale 1,6 milliarder kroner i 2015

Det ville og våte klimaet er her allerede. Kreutzer opplyser at det i 2015 ble meldt inn 20.000 stormskader, 3.000 flomskader og 740 stormfloskader.

- Den totale erstatningssummen ble 1,6 milliarder kroner. Konsekvensene er store, i tillegg får mange næringsaktører brudd i driften på grunn av naturskader, sier han.

Han opplyser at nivået for overvann har økt kraftig de siste årene.

- Nivået de siste årene har nesten tredoblet seg siden 2008-09. Dette henger sammen med kapasitet på VA-nettet, men også hvor vi bygger. Når det blir press i de store byene, bygger vi mer der skadene lettere kan oppstå. Det er ingen tvil om at vi må ta et krafttak på infrastrukturinvesteringer på VA-nettet, sier han.

Gamle bygg er robuste

Kreutzer sier at tallene tydelig viser at gamle bygg har en tendens til å være mer robuste mot våtere og ville klima enn mye av det mye vi bygger.

- Mange av disse byggene har bra treverk og solide grunnmurer, men ikke minst er de bygd på steder som er mindre utsatt, sier han.

Han mener det er interessant at man for 1.000 år siden kunne bygge bygg av tre som fremdeles står med klimaendringene vi har vært gjennom.

- Vi må se på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Vi må koble næringens ekspertise og erfaring og koble på de beste kreftene på forskning og teknologiutviklingssiden, fastslår han.