Mediehjartet på rette staden

«Nå går det bare rett til himmels», var hans kjappe kommentar da tidligere EBA-sjef Inge Dolve skulle ha en kommentar til regnskapene i starten av redaktørkarrieren. Det er da også noe salvelsesfullt og predikantaktig over mannen som gjennom sine 24 år i sjefstolen har bygd opp byggenæringens ledende mediehus hvor han klarte å bevare et opplag på 14.000 på Byggeindustrien, og som kunne legge 100.000 unike brukere ukentlig av nettstedet bygg.no. til hjorden. «Norges beste dot», som han selv pleier å uttrykke seg.

– Jeg har nok vært med på gullalderen i norsk presse. Jeg registrerer at inntektsstrømmen i norsk presse har snudd. Vi ser at det skjer et ras rundt oss. Og det er sikkert annonsører i Byggeindustrien som også ønsker å eksperimentere med måten de oppnår kontakt med kundene sine på. Vi kan imidlertid garantere at enn så lenge treffer man de fleste kjøpere i byggenæringen gjennom oss. Papirmedier har fortsatt en stor fremtid i nisjemarkeder som norsk byggenæring selv om forståsegpåere dømmer dette markedet nord og ned, slår han fast og signaliserer at han fortsatt lever sammen med livsverket sitt.

Entusiasme og engasjement
Det var for øvrig overnevnte Dolve som hentet Per Helge Pedersen til Byggeindustrien. Dolve hadde spesielt lagt merke til kristiansunderens ustoppelige entusiasme og engasjement for den saken eller mediet han til enhver tid representerte enten det nå var hjembyen Kristiansund, herjingene til nyttårsorkanen på Nordvestlandet eller den daværende konkurrenten Byggaktuelt som han kom fra. Senere har hele byggenæringen fått oppleve og merke den offensive og oppofrende fremferden til mannen som også er et oppkomme av ideer.

Hjembyen
Skal du forstå fenomenet Per Helge Pedersen, må du tilbake til hjembyen Kristiansund, en by som ble bombet sønder og sammen under 2. verdenskrig. Selv fikk han aldri møte sin bestefar som mistet livet under et bombetokt.

– Jeg fikk oppleve fremveksten av en ny by som spratt opp på holmene langt ut mot havet på Nordmøre. Mye skjedde. Inspirerende tid med fortsatt sild, klippfisk og skipsbygging, forteller han.

Men byen drog også med seg sin historie hvor den har vært gjennom store prøvelser med opp- og nedturer. Byen nådde de helt store høyder i form av enorm rikdom basert på klippfisk for så i mellomkrigstiden å oppleve at staten måte tre støttende til med å sørge for at det var nok penger i fattigkassa i byen slik at folk kunne overleve.

– Jeg så at når slike ting skjer på slike steder står det frem noen personer som skaper virksomhet og genererer aktivitet. Det er ikke i de etablerte og store bedriftene det skjer. De fremstår ofte som litt «satt» med liten evne til å tenke nytt. Det er enkeltpersoner som står for innovasjon og skaper utvikling. Disse driftige menneskene må vi ta vare på. Slike folk har alltid fascinert meg, kommenterer Pedersen som henter frem eksempler fra byggenæringen som Peter Sandrup og Jørgen Evensen som har skapt nye Betonmast og anleggsgründeren Albert Kristian Hæhre.

Utferdstrang
Men i Kristiansund hersket det også en stor utferdstrang som førte at mange av de som vokste opp i byen var opptatt av å dra til sjøs. Det gjaldt også for unge Pedersen som en avgrenset periode mellom to journalistjobber fikk hyre på en linjebåt og senere en bulkbåt fra bergensredereiet Westfal-Larsen. Dermed fikk han oppleve Amerika, Østen og Australia.

– En god skole, er han for en gangs skyld korte kommentar.

Han registrerer med stolthet at sønnen har studert i USA og Kina hvor han har tatt sin mastergrad. Nå jobber han i Hong Kong.

En rammet familie
– Jeg tror vi er noen personer som har en slik utferdstrang i oss, og flere i familien har hatt den. Også min far, men han kom aldri så langt...

Gamleredaktøren har flere båter, og på sjøen utenfor Nesodden dupper et restaureringsprosjekt, en Colin Archer som bærer navnet Herlof, oppkalt etter faren. Bare å nevne navnet er nok til at stemmen svikter og tårene presser seg frem for den ellers så røffe og vellykkede mediemannen.

– Jeg gikk på skøyter på vannet. Kom ikke tilbake som avtalt. Han skulle lete etter meg. Kjørte på moped. Endte i en råk og druknet.

Slik forteller han lavmælt om familiens ukjente tragedie som er enda større. Han mistet også sin tre år yngre søster, Anne Karin, søm døde av leukemi kort etter at hun begynte å jobbe i frisørsalong. Og som enke var det tungt for hans mor også å miste sin eneste søster på denne tiden. Det ga unge Per Helge en spesiell storebror-rolle, og sier også noe om hans iherdige innsats for å bli til noe.

Samtidig retter familietragedien et forklarende lys på en av de mange gode historiene som går om pressemannen.

Da han jobbet i fiskeriavisen Fiskaren på 80-tallet deltok han på en internasjonal fiskerimesse i Seattle. Her skulle prinsesse Ragnhild være trekkplaster for å skaffe norske utstillere oppmerksomhet. Da hun ankom messen, var alle de norske oppstilt på geledd og instruert om å hilse pent god dag. Representanten fra Fiskaren ville også demonstrere sin hverdagslige og usnobbede stil og føyde til: Hils far din!

Litt ruset av suksessen gjentok han replikken under en boklansering på Lillestrøm ledet av Åse Kleveland hvor Kronprinsen var til stede. Selvsagt ledsaget av et solid bukk.

Pomp og prakt
Til tross for etter hvert solid forankring i norsk arbeiderbevegelse som under journalist-tiden i hjembyen gjorde han til formann for Møre og Romsdal Arbeiderparti og vararepresentant til fylkestinget med diverse verv, har mannen likevel stor sans for ordener og seremonier med innslag av pomp og prakt. Bladfyken vil nemlig også bli husket for alle prisene han har tatt initiativ til og vært med på å innstifte. Det begynte med Årets betongstasjon og ble fullbyrdet med Årets Bygg og Årets Anlegg, utdelt på hans egen Byggegalla.

– Å få folkene opp på scenen og overrekke dem slike hederspriser gir en voldsom stolthet. Utdelingene fungerer som gulrøtter som bidrar til at folk strekker seg enda lenger. Jeg er overbevist om at prisutdelingene har bidratt til økt oppmerksomhet på kvalitet og HMS som igjen har økt nivået på norsk byggenæring, kommenterer han.

Uaktuelt med politikk
– Du har engasjert deg i det politiske ordskiftet med leserinnlegg i Tidens Krav, og det ryktes at du er ønsket tilbake i politikken. Skal du gjøre politisk comeback som pensjonist?

– Det er riktig at jeg har fått forespørsler fra så vel partier som interessegrupper. Det som engasjerer meg er råkjøret som skjer innenfor helsesektoren med nedbygging av gode lokalsykehus som akuttfunksjoner innenfor kirurgi. Nylig opplevde vi uværet Tor som lammet broer og fergeforbindelser. Da er nedbygging etter mitt syn galskap, sier han samtidig som han skyter ned ryktet om politisk engasjement som helt uaktuelt.

Lokal inntektstopp
Men dette er ikke det eneste stuntet han har gjort for ikke å bli glemt i hjembyen. Pedersen har tydeligvis ergret seg over at han ikke er nevnt når lokalavisen Tidens Krav har presentert rankinglisten basert på inntekt over kjente mediefolk fra klippfiskbyen. Derfor tok han for noen år siden kontakt med redaksjonen og gjorde oppmerksom på sin eksistens. Påpekningen medførte at han for inntektsåret 2010 ble plassert på plass nr. 2. Den suverene vinneren var eks. redaktør i Se og Hør, Odd Johan Nelvik, men Pedersen slo det året PR-rådgiver Jan-Erik Larsen som da jobbet i First House. Men sjefredaktøren i Byggeindustrien måtte tåle en syrlig kommentar om at plasseringen var gjort etter klage.

For hele byggenæringen
– Hva er det smarteste du gjorde som sjef for Byggeindustrien?

– Allerede fra dag én som redaktør var jeg tydelig på at tidsskriftet skulle dekke både bygg og anlegg. Det var noen år før min tid at tidsskiftet hadde gitt opp anlegg til tross for at denne sektoren er en vesentlig del av entreprenørbransjen. Jeg engasjerte meg personlig mot anleggsmarkedet og fikk ganske raskt respons på den interessen vi viste, forteller Pedersen som raskt fulgte opp med nye utvidelser mot markedet.

– Jeg innså også tidlig at dersom Byggeindustrien skulle ha en fremtid, så måtte det bli hele byggenæringens tidsskrift. Derfor trakk vi med industrien, handelen og de prosjekterende. Det er tross alt leverandørene som holder liv i Byggeindustrien økonomisk, og da skulle det bare mangle at vi ikke også fulgte redaksjonelt med på dem.

Han vil også fremheve byggingen av fellesskap blant de ansatte og deres familier. Her nevner han nærmest årlige turer i inn- og utland for de ansatte, hagefestene på Nesodden med barn og ledsagere og ikke å forglemme oppbyggingen av Bingen, landstedet i Sverige, Byggeindustriens Änglagård.

Satset på egne krefter
– Hva er det dummeste du har gjort i din redaktørkarriere?

– Jeg har ansatt mye folk, og jeg har ansatt en del feil personer. Når feilen er skjedd, er det viktig å få ut disse folkene så fort som mulig. Men det skal skje på en ryddig og ordentlig måte.

En dyrekjøpt lærdom sitter han igjen med i ansettelsespolitikken.

– Ved å få inn vilt fremmede i ledelsen er det fort gjort å bygge ned det som er bygd opp over år. Vi har bygd opp ledere gjennom å satse på egne krefter. Derfor er det personer som har jobbet sammen med meg i mange år som nå har overtatt.

Danseløve
Nordmøringen er en danser av rang, og til tross for sin staute fremtoning går det gjetord om hvor lett og rask han er på foten. Dette kan imidlertid også han sine ulemper da han under en samtale kan forsvinne som ånd i en fillehaug før du har snakket ferdig.

Men på tur med EBAs lokalforening for Oslo, Akershus og Østfold i Budapest var han som vanlig tydelig til stede. Etter en solid middag ute på en av byens bedre restauranter benyttet sjefredaktøren anledningen til å ta en svingom med den danseglade konen til daværende EBA-sjef Øyvind Seiergren. De vartet blant opp med en ildfull tango som begeistret også de andre gjestene på restauranten. De trodde dansen var en del av underholdningen og begynte å kaste penger etter paret fra Norge.

– Det var litt spesielt, innrømmer danseløven.

Aktiv pensjonist
Pedersen går legendariske Kjell Bækkelund en høy gang i å feire sin avskjed. I slutten av januar, for tredje eller fjerde gang, stelte Byggeindustrien til fest for sin gamle sjefredaktør. Denne forhåpentligvis siste gangen for å markere at han gikk over i pensjonistenes rekker.

Det med overgang til pensjonistenes rekker er for øvrig en sannhet med modifikasjoner. For tiden jobber han på spreng med bokprosjektet «Ekstrem vekst» som er Betonmast sin historie med særlig vekt på de siste 10 vekst-årene. Boken skal være ferdig til entreprenørbedriftens jubileum i mai.

Et annet stort pågående bokprosjekt er «En bastion i vest», - jubileumsboken til EBA Vestenfjelske som fyller 100 år med stor markering i Håkonshallen i desember.

Og skulle det bli tid til overs for å tvinne tommeltotter bygges Nesodden Hus og Hage, et selskap for etablering, bygging, drift og vedlikehold av hager, opp sten for sten med 11 personer på lønningslisten i fjor. Hageselskapet eies av holdingselskapet PHP Innovation som også har engasjert seg i Fishfarming Innovation som skal utvikle lukkede anlegg i betong for fiskeoppdrett.

– Jeg har aldri skjønt hvorfor ikke byggenæringen har fått en større plass i oppdrettsnæringen. Dette kan bli stort.

Sikkert «rett til himmels» for å knytte kontakten bakover til starten i Byggeindustrien.