Miljøstiftelsen Zero arrangerte onsdag frokostmøte om fossilfrie anleggsmaskiner i Oslo. Bare i hovedstaden står anleggsmaskinene for nesten en fjerdedel av CO2-utslippene, og næringen har så langt ikke vært spesielt villige til å løfte foten av gasspedalen.
Fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i Zero åpnet frokostmøtet, og slo fast at man nå endelig kunne begynne å fokusere på de store utslippene fra tungtransport og anleggsmaskiner.
– I 2016 kommer vi til å ha fokus på tunge tiltak i tansportsektoren. Det vi nå trenger er aktører som tilbyr teknologien, aktører som etterspør denne teknologien og aktører som skaper denne etterspørselen gjennom sine bestillinger, sa Fløystad.
De fremmøtte på Zerofrokosten fikk servert eksempler på alle tre, med flere fremoverlente aktører innen bransjen.
Hett tema
Direktør for miljø- og samfunnsansvar i Aspelin Ramm, Isak Oksvold, kunne blant annet fortelle om en stor synder blant forurenserne på bygge- og anleggsplasser. Ifølge Oksvolds tall brukes omtrent 32 liter diesel per kvadratmeter av bruttoareal for å drive byggtørking med en gjennomsnittlig tørkeperiode på åtte måneder. Et 10.000 kvadratmeter stort bygg vil dermed tilsvare 600 biler på veien i hele perioden.
Fukt fra dieseleksosen bidrar også til fuktighet, og gjør tørketiden lengre og utslippene verre.
I Aspelin Ramms prosjekter har man derfor begynt å benytte vannbåren varme eller biokjel for byggtørkingen. Dette vil de blant annet etterstrebe ved byggingen av LHL-sykehusene, opplyste Oksvold.
Bygger med batteri
Fremdeles er det ikke mange elektriske alternativer til de dieseldrevne anleggsmaskinene. Tyske Wacker Neuson er en av maskinleverandørene som ligger lengst fremme på dette feltet, og her opererer de også kun med fire modeller som er 100 prosents utslippsfrie.
En elektrisk stamper som selskapet lanserte i fjor, og en liten dumper med en fraktekapasitet på rundt ett tonn med masser er små, håndopererte maskiner, mens en liten gravemaskin primært til innendørs bruk og en 2,3 tonn tung hjullaster er større, men fortsatt små batteridrevne maskiner.
– Det kommer også en fem tonn tung hjuldumper i løpet av 2016, forteller an Gunnar Halstvedt i Wacker Neuson.
Et område hvor man har kommet lengre, er med biodiesel. Sam Eyde videregående skole i Aust-Agder opererer utelukkende med biodiesel på hele sin maskinpark på 6 vogntog, 2 busser, 30 maskinenheter og 10 minibusser.
I Skanska har man hatt gode resultater med elektriske maskiner i Sverige, men har ikke kommet i gang med det samme i Norge.
Nye strømninger
Miljørådgiver Pablo Gonzalez i Skanska kunne fortelle til de fremmøtte ved Zerofrokosten at man dog har kommet godt i gang med å minske utslippene fra den dieseldrevne maskinparken på rundt 450 maskiner.
– I Skanska har vi oppfølging av tomgangskjøring på prosjektene våre, og vi prioriterer lokale leverandører for å minimere transportbehovet. Vi prøver også alltid å bruke masser fra et prosjekt enten på samme prosjekt eller et som ligger i nærheten, fortalte han.
Skanska har også tatt i bruk elektrisk boring i tunnel, og gått i gang med Norges første miljøsertifiserte anleggsprosjekt, Storåselva kraftverk, som CEEQUAL-sertifiseres.
Mye arbeid må nok til før dieselrøyken letter over anleggsbransjen, men noen gnister av innovasjon kan man allerede se.