Setter gårdens vedlikehold på vent

– Situasjonen skyldes nok i stor grad presset økonomi. I noen tilfeller dreier det seg også om nedprioritering som følge av planlagt omlegging eller utfasing av drift, sier Kristoffer Fodnes, rådgiver i Landbruksforsikring AS.

En driftsbygning forventes gjerne å vare i minst 40 til 60 år. Levetiden påvirkes vesentlig av vedlikeholdet underveis.

– For å holde verdiene i hevd er det viktig at rutinene for renovering omfatter de virkelig kritiske punktene. For husdyrbygninger er det viktig å følge med på de deler av konstruksjonen som kommer i kontakt med husdyrgjødsla. Betong og armering brytes ned uten tilstrekkelig beskyttelse, sier Fodnes.

Samtidig er det viktig med god ventilasjon for å unngå fukt i slike bygg, påpeker han. Fukt fører til raskere nedbrytning av mange byggematerialer, og kan gi korrosjon i det elektriske anlegget. Resultatet kan bli varmegang og brann.

Tydelig tendens

Generelt mener Fodnes at bygningenes tilstand er redusert de senere årene, og at denne utviklingen har tiltatt. Oppfatningen deles av Norges Takseringsforbund (NTF).

– Dette er en tendens som har blitt stadig tydeligere gjennom de siste ti årene. Avvikling av produksjon er en medvirkende forklaring, men mitt inntrykk er at det også handler om mangel på penger, sier Bjørn Ludvig Mehlum, leder for avdeling landbruk i NTF.

I en medlemsundersøkelse for noen måneder siden oppga åtti prosent av landbrukstakstmennene at de hadde observert en generelt sett svekket tilstand for norske driftsbygninger. Nær halvparten av dem mente vedlikeholdet hadde sakket mer enn 10 år akterut.

– Situasjonen som ble beskrevet er alvorlig. De fleste mente behovet for oppgradering og modernisering er størst innen melkeproduksjonen, men mange pekte også på storfeproduksjonen.

Mehlum har forståelse for at vedlikehold ikke har førsteprioritet der hvor for eksempel melkekvoten er solgt eller annen aktivitet vurderes avviklet. Samtidig synes han det er trist hvis en pågående omstilling i næringen får som konsekvens at bygningsmasse forfaller.

Forsikringsløsninger

Det er sammenheng mellom byggenes beskaffenhet og bondens valg av forsikringsløsning.

– Primærbygg holdes oftest best i stand, og forsikres i de fleste tilfeller på fullverdi. Da fastsettes erstatningen etter en skade ut fra hva reparasjonen eller gjenoppføringen faktisk koster, sier Håvard J. Djupedal, administrerende direktør i Landbruksforsikring.

For mindre viktige bygg, eller når normal levetid er oppbrukt, kan såkalt førsterisiko være like aktuelt. Da begrenses erstatningen til en avtalt forsikringssum. Prisen på slike forsikringer er til gjengjeld lavere.

– Det er ikke uvanlig at bondens årlige forsikringsutgift ligger i spennet fra 80000 kroner og opp mot 130000 kroner for de som har full drift. Valg av dekningstype kan dermed gi store utslag for driftsøkonomien og bør vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Djupedal.

Byggets forfatning har betydning for forsikringsoppgjøret etter en skade. Eventuell verdiforringelse før skaden inntraff kan gi grunnlag for fratrekk. Vurderingen baserer seg på teknisk tilstand og forholdet mellom brukstid og bygningens forventede levetid.