Dette ett av flere argumenter Schumann og Selvaag Bolig bruker mot myndighetenes egenkapitalkrav i et fire sider langt brev til finansminister Siv Jensen.

– Det jobber rundt 200.000 mennesker i bygg- og anleggsnæringen. Det er svært viktig for utviklingen og verdiskapingen at myndighetene ikke fremprovoserer en krise som ikke er reell, skriver Schumann i brevet som ble sendt til finansministeren 3. februar.

I et intervju med Byggeindustrien går Schumann hakket lenger, og hevder at kravet som ble innført i 2011 allerede har vært medvirkende til oppsigelser i byggenæringen.

– Når finansieringen til førstegangsetablerere stopper opp slik egenkapitalkravet nå bidrar til, bremser det aktiviteten i markedet. I kombinasjon med økte byggekostnader har dette fått konsekvenser for sysselsettingen i byggenæringen, sier Baard Schumann.

- Entreprenørene merker det

Han peker på at BWG Homes så sent som ved årsskiftet måtte si opp 10 prosent av sine ansatte i Norge, og at Fellesforbundet i Trondheim nylig varslet at 75 personer hos entreprenørene står i fare for å måtte permitteres.

– Jeg vet at flere entreprenører har følt de sitter på gode og trygge ordrebøker utover våren og høsten, men som nå ser at de ikke har nok jobb likevel. Dersom boliger ikke blir solgt, vil de heller ikke bli bygd, sier Schumann.

Bakgrunnen for brevet Selvaag Bolig har sendt til Jensen og Finansdepartementet, er Finanstilsynet ferske anbefaling til Finansdepartementet om å la egenkapitalkravet stå uendret på 15 prosent.

I brevet skriver Schumann og Selvaag Bolig at de mener at Finanstilsynet overdriver faren for finansiell ustabilitet i sine anbefalinger.

– Det uheldig at Finanstilsynet ikke anbefaler reversering av egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent, slik de borgerlige partiene lovte i valgkampen. En reduksjon i egenkapitalkravet vil gi mindre klasseskille i boligmarkedet, vedvarende høy byggeaktivitet, fortsatt lav arbeidsledighet i byggenæringen, og stabil boligprisutvikling og boligforsyning, skriver boligprodusenten til finansministeren.

- Skaper mer usikkerhet
Schumann mener dessuten det er oppsiktsvekkende at Finanstilsynet i sin dialog med Finansdepartementet antyder at det også kan være aktuelt å gå lenger enn bare å beholde dagens krav.

Dersom ikke veksten i husholdningenes gjeld avtar i tiden fremover, varsler de at det kan bli nødvendig å vurdere nye tiltak for å begrense kredittveksten.

– Istedenfor å berolige aktørene på boligmarkedet og forbedre utlånsmulighetene for bankene, skapes det et nytt uromoment. Vi mener uklokt å skape mer usikkerhet når aktivitet, investeringer og jobber i bolig- og eiendomsmarkedet er urolig, sier Schumann.

Svarer Finanstilsynet i løpet av uka

Finansministeren og departementet har varslet at det vil gå et brev til Finanstilsynet vedrørende retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål i løpet av uka og mener derfor det ikke er naturlig å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Men i forrige uke sa finansminister Siv Jensen følgende til regjeringens egne nettsider.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha rammer for bankenes boliglånspraksis som på en best mulig måte bidrar til en god og stabil utvikling i norsk økonomi, og til at trygge låntakere kan regne med å få boliglån. Vi ba om, og har nå fått, en vurdering fra Finanstilsynet av hvordan dagens regler etterleves og virker. En foreløpig lesning tilsier at reglene praktiseres med betydelig fleksibilitet. Det er lovende at det, også innenfor generelle retningslinjer, skjer en individuell vurdering av den enkelte lånesøkers situasjon. Vi vil nå gå gjennom Finanstilsynets brev. Jeg regner med at vi innen utgangen av neste uke vil kunne offentliggjøre våre vurderinger og videre beslutninger, sier finansminister Siv Jensen.