Les Byggeindustrien digitalt
– For å illustrere at vi ikke trengte å uroe oss for å bli avslørt, dro de hånda over strupen og sa: «Nobody talks», sier prosjektutvikler Kjell Skog i Byggmesteren Tromsø om én av episodene under bedriftsbesøket i Latvia i august i fjor.
Kjell Skog – som også er styreleder i Byggmesterforbundet – var med på Latvia-turen sammen med representanter fra seks andre norske bedrifter for å møte potensielle samarbeidspartnere i det baltiske landet. Der ble de kjørt rundt til seks latviske fabrikker som produserer produkter til trebygg.
– For vår del handlet turen om å se på muligheter for å supplere vår egen produksjon. Men det som overrasket oss da vi kom ned dit var hvor konkurransedyktige vi var på både byggevarer- og materialpriser. Da vi påpekte det for noen av de lokale bedriftslederne, forklarte de hvordan de opererte for å kutte sluttsummen på fakturaen, sier Skog.
Jobber gratis hjemme
Muntlig fikk han tilbud fra en elementprodusent om å ta imot latviske montører som jobber gratis i noen måneder i hjemlandet før de sendes til Norge og får minstelønn etter norsk tariff.
– Alt foregår tilsynelatende etter reglene. Men det som ikke kommer frem på lønnsslippen i Norge, er hvilken lønn de har hatt hjemme – om de i det hele tatt har hatt noe. Ved å jobbe gratis i perioder, ender de opp med en lønn som er ok i latvisk målestokk, men som ligger langt under minstelønn i Norge, sier Kjell Skog.
Det er dette lønnsgapet som gjør det mulig for noen av de useriøse latviske aktørene å kutte priser på byggevarer og produkter som går til Norge.
– Opplegget fungerer ikke uten å trekke materialkjeden inn i det. Materialeprisene rabatteres kraftig i det totale regnestykket fordi arbeiderne får lav lønn. Det er organisert svindel, sier Skog.
Har jobber i Tromsø
Han sier selskapene som presenterte tilbudet er på plass i Tromsø.
– Aktørene er her. «Tromsø – good business» var ordene som ble brukt, og jeg vet om byggeplasser. Men problemet er at dette lar seg ikke bevise eller avsløre uten at arbeidskontrakter sjekkes opp mot faktura på importerte materialer. En ting er å «vite». Det hjelper bare så lite uten en samordnet innsats fra arbeidstilsyn og tollvesen. Er det politisk vilje til å gi etatene startordre og ressurser til å kjøre noen signalsaker, spør Skog.
– De fleste seriøse
Skog påpeker at selv om noen få av aktørene de møtte på den latviske rundreisen ikke handlet etter boka, var de fleste fabrikkene som var en del av opplegget seriøse aktører.
– Flertallet av bedriftene er vel verdt å vurdere som samarbeidspartnere, og da tenker jeg på kvalitet og ikke på pris. Turen i seg selv var også godt organisert. Vi hadde dessuten møte med den norske ambassadøren og en representant fra Den Norske Bank mens vi var der, og begge vare klare på at vi burde være skeptisk til det vi ble presentert, presiserer han.
OPPDATERT MED PRESISERING:
I den første versjonen av denne saken, og saken som er publisert i Byggeindustrien nummer 1, står det at hendelsen fant sted under Norsk-latvisk handelskammers bedriftstur i august. Disse opplysningene medfører ikke riktighet. Skog deltok på en tur i Latvia med flere andre norske og latviske bedrifter med andre norske og latviske arrangører.
Norsk latvisk-handelskammer tar på sin side sterk avstand fra useriøse aktører som de Skog møtte på sitt besøk.
- Noe av det viktigste for oss er å bygge et godt omdømme for seriøse latviske bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge, og vi er svært opptatt av å informere alle som er i kontakt med oss norske lover og regler, sier administrerende direktør Liene Rjabkova i Norsk-latvisk handelskammer til Byggeindustrien og legger til:
- Hvis lignende problemstillinger som dette skulle dukke opp, ønsker vi gjerne å få vite om det. Vi ønsker ikke å samarbeide med useriøse aktører, og har et godt samarbeid med blant andre Fellesforbundet og andre fagforeninger for å ta tak i problemstillinger som dette, sier Rjabkova.