Byggeindustrien kunne tidligere i høst melde at boligutvikleren Sørenga Utbygging jobbet med løsninger for å skifte ut bunnledninger etter at videoinspeksjon hadde avslørte kraftige deformeringer som kunne utløse rørkollaps.
På de fire første byggetrinnene på Sørenga står byggene på en armert betongplate som er fundamentert på fjell. Rørledningene henger i opptil to meter lange stag som er festet fra undersiden til denne platen. Rommet mellom rørene opp til bunnplaten er fylt med grøftemasser i form av singel.
Det er løsningen med stagene som er uheldig på Sørenga. Bilder fra videoinspksjon har avdekket at rørene skades i form av deformasjoner der de er festet til stagene. Det er vekten av singelmassene som bidrar til å dra rørene nedover. De får en oval form nedover samtidig som de deformeres og etter hvert kollapser.
Bunnledningsløsningen på Sørenga er så risikofylt at rørleggerbedriftenes bransjeorganisasjon NRL fraråder metoden på det sterkeste. Teknisk sjef Ole Larmerud har uttalt at fritthengende rørledninger aldri må utsettes for belastning. Videre sier han at heller ikke jord- og steinmasser må benyttes som side- og overfylling av fritthengende rør.
Som alternativ til opphengsløsningen anbefaler NRL at det helles lages en kulvert i armert betong for bunnledningen. Kulverten vil da fungere som bro over de ustabile massene.
Årsaken til NRLs advarsel mot leggemetoden, er dårlige erfaringer med løsningen fra gjennomførte prosjekter. Det skal være snakk om i hvert fall fire prosjekter i Sør-Norge. Ett av dem er Ringstabekk skole i Bærum hvor problemene er blitt offentlige gjennom en pågående rettssak.
– 2005 ble det i regi av den Nordiske Plastrørgruppen (NPG) utarbeidet beregningsgrunnlag for rør opphengt under plate fordi det dukket opp flere spørsmål om denne installasjonsmetoden i det svenske markedet. Beregningsarbeidet ble utført av Jan Molin hos JM Geokonsult AB. Det ble ikke meldt noe behov for en norsk versjon da metoden tydeligvis den gang ikke var i bruk her til lands, opplyser produktsjef Bård Moen hos leverandøren Pipelife Norge AS.
Han opplyser at anvisningen fra 2005 omhandler tradisjonelle plastkvaliteter overdekket av jordmasser med tetthet 19 kN/m3 og gjelder også i dag.
Oppdatering
– Nå vil imidlertid dette beregningsgrunnlaget bli oppdatert og utgitt på norsk tilpasset norske tradisjoner og krav. Her vil man også følge opp med beregninger for lettere masser som lettklinker og skumglass samt overfor nye plastkvaliteter som har kommet på markedet siden 2005, fremholder Moen.
Han opplyser at det ikke har vært vanlig i Norge å henge opp rør under plate. Produsentene har ikke vært rådført, og noen steder har installasjonsmetoden blitt utført feil som har ført til at bunnledninger har falt ned. Moen gir derfor sin støtte til Norske Rørleggerbedrifter Landsforening-VVS som gikk ut i Byggeindustrien og sa at det kan være en bedre løsning å støpe bunnledningen i bunnplaten.
Fullt mulig
Men samtidig påpeker Moen at det kan være forutsetninger som gjør dette umulig, og da mener han det er fullt mulig å henge ledningene i setningsfarlig grunn under en støpt plate.
– Anvisningen vil sikre at rørledninger ikke får nedbøyinger, avvinklinger i muffeskjøter og materialspenninger over gitte krav ved beregning av klammeravstander samt ved å sette krav til klammerets utforming rundt røret. Videre beregnes vektbelastning fra vannfylte rør med overdekning av jordmasser slik at selve klamringen kan styrkeberegnes, forklarer Moen.
Han kan videre opplyse at plastrør for vann og avløp produseres etter europeiske produktstandarder som setter strenge krav til produktenes egenskaper og kvalitet. Derfor vil rør fra ulike plastrørprodusenter ha relativt like egenskaper. Gjennom det nordiske plastrørsamarbeidet blir det utarbeidet felles anvisninger for installasjon av rør. Dette bidrar til at de ulike produsentene gir like anbefalinger for utførelse slik at ikke dette blir en konkurranseparameter.
Les også: Fryktet rørkollaps på Sørenga - skifter ut bunnledninger
Støtter NRL
Rådgiver Trond Andersen i Norsk Vann som eies av norske kommuner og interkommunale VA-selskaper, slutter seg til synspunktene til teknisk sjef Ole Larmerud i NRL når det gjelder selve metoden.
– Erfaringene vier at det er grunn til å være skeptisk. Fra norsk rørhistorie har det vært mange brudd på grått støpejern som har ligget på såkalte «skolinger». Dette viser at det ikke er så lurt å ha fastpunkter i bakken når grunnen i større eller mindre grad beveger seg. Riktignok er materialet grått støpejern mer sprøtt enn andre rørmaterialer, men prinsippene blir de samme med belastninger som følge av nedbøyninger mellom fastpunktene, sier Andersen som også er usikker på om løsningen ville blitt bedre med løs leca som masse over rørene.
For byggeprosjekter i områder med dårlige grunnforhold vil Andersen derfor anbefale at VA-ledninger enten legges/henges opp i kjeller eller helst i egen kulvert som kan være en del av bunnplatekonstruksjonen for bygget.
– At de viktigste ledningene går gjennom kjeller/bruksrom betinger imidlertid strenge krav til tette ledninger, og at drenering eller avløpsinstallasjoner i kjeller må skje med pumping, presiserer han.
Han er åpen for at flere oppheng kombinert med «bjelkeforsterkning» under rørene muligens kunne sikret rørene bedre.
– Men fortsatt vil tilgjengeligheten være dårlig. Og skal man ta hensyn til dette, nærmer man seg en kulvertløsning, sier han og ender opp med at kulvertløsning burde vært valgt i større grad sett i forhold til grunnforhold og sikker drift av vann- og avløpsrørene selv om løsningen er relativt kostbar.
Utskiftbart
Andersen opplyser at Norsk Vann generelt gir råd om hovedledninger og eventuelt stikkledninger for vann og avløp. Her poengterer han at det for hovedledninger er et generelt krav om at disse ikke skal ligge under bygninger. Begrunnelsen er at det ved eventuelle behov skal være mulig å komme til for reparasjoner eller utskiftning av rør.
– Bunnledningene i Sørenga-prosjektet ligger etter det jeg forstår under flere bygg og fungerer derfor som noe mer enn bunnledningene for et enkelt bygg. De ligner derfor mer på en hovedledning i funksjon. Jeg reagerer på metoden å legge ledninger med såpass viktig funksjon i dårlige masser under byggene siden det i praksis er umulig å komme til i etterkant for reparasjon og utbedring, kommenterer han.
Andersen presiserer at alle hans uttalelser er på generelt grunnlag da han ikke kjenner alle detaljer om løsningen som er valgt på Sørenga samt bakgrunnen for valg av løsning og spesielt de geotekniske utfordringene.
Ber om forståelse
Rådgivende Ingeniørers Forening RIF ber om forståelse for at de som bransjeorganisasjon ikke kan kommentere dette bunnledningskonseptet.
– En slik uttalelse vil uansett bli sett på som å være et partsinnlegg i en pågående konflikt mellom parter som kan få rettslige og økonomiske følger, skriver RIF-sjef Liv Kari Skudal Hansteen i en email. Her hentyder hun til at en av medlemsbedriftene er involvert i en rettstvist som er anket til lagmannsrett etter bunnledningsproblemer ved Ringstabekk skole i Bærum hvor leggemetoden har vært benyttet.
Hun kan imidlertid opplyse at RIF vil ta opp denne problemstillingen med RIFs ekspertgruppe for tekniske installasjoner.
– Ekspertgruppen vil da få i oppgave å vurdere om det eventuelt er behov for å endre retningslinjer på området, eller om det er andre tiltak som bør sees på. Dette vil RIF gjerne gjøre i dialog med Norske Rørgrossisters Forening.