Mot ny rekord for bilvraking

I første halvår ble det vraket om lagt 85 700 kjøretøyer, som var 8800 flere enn i samme periode i fjor, ifølge en oversikt fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Nå viser ferske tall at denne utviklingen har forsterket seg.

– I juli og august ble det vraket 23 000 kjøretøyer. Tilsvarende tall i 2012 var 15 000, sier Eirik Sannes, avdelingssjef i Avdeling for vektårsavgift og vrakpant i Tollregion Midt-Norge.

Samlet økning i forhold til fjoråret er nå tett oppunder 17 000. Da ble det vraket i overkant av 120 000 kjøretøyer her i landet. Nivået var det samme i 2011, mens antallet i 2010 og 2009 lå på rundt 100 000.

Vanligvis er det mest vraking i første halvår.

– De fleste som vurderer å sende bilen på skraphaugen er nok klar over at de slipper årsavgift når det skjer før 20. mars, og at de slipper med halv avgift før 1. juli. Men nå har økt vrakpant gjort også høstslakting mer lønnsomt enn før, sier Aksel Wold, driftskoordinator i Bilgjenvinning AS.

Høy interesse
Gjennom et landsdekkende nett av bilopphuggere tar selskapet seg av en betydelig andel av alle vrakbiler her i landet, og Aksel Wold merker at interessen for å skrote gamle kjøretøyer er stor.

– Vrakpanten har jo økt i to omganger på kort tid, først med en 500-lapp fra årsskiftet, og så ytterligere 500 fra 1. juli. Nå er det 3000 kroner å tjene på operasjonen, og det gir utslag, sier Wold.

Gjenvinningsbransjen mener det er positivt at takten i skrotingen ser ut til å øke.

– Den norske bilparken er gammel. I tillegg finnes det et betydelig antall avskiltede vrak på gårdsplasser og i uthus. Disse burde vært sanert av miljøhensyn, sier Bente Åsen Sørum, salgs og markedsdirektør i gjenvinnings- og miljøbedriften Ragn-Sells.

Selskapet har mottaksanlegg for vrakbiler i Stokke i Vestfold, Moss og Sarpsborg i Østfold, Kongsvinger i Hedmark og Skjerkøya i Telemark.

Gjenvinnes
Når en skroteferdig bil leveres, blir alle skadelige væsker og miljøskadelige deler fjernet og håndtert forsvarlig. Deretter fraktes vraket til et bilopphuggeri.

Etter at miljøskadelig materiale og bildeler som kan gjenbrukes er fjernet, blir vrakdelene fragmentert og sortert. Omlag 95 prosent gjenvinnes, resten havner på deponi.

– Gjenvinningen gir materialene nytt liv i form av et stort antall nye produkter. Både i hjemmet, på kontoret, i industrien og i bygg- og anleggsvirksomhet omgir vi oss med ting som stammer fra gamle bilvrak. De inngår i et avansert kretsløp som betyr mye for miljøet, sier Åsen Sørum.

Felleseuropeiske krav til håndtering av bilvrak medfører at materialgjenvinningsgraden må økte ytterligere fra 2015