Les Byggeindustrien digitaltLærere med seks-sju års universitetsutdanning i realfag har tradisjonelt dominert klasserommene i den videregående skolen, for på 70-tallet var det populært blant realister med hovedfag å bli lektor.
I dag nærmer brorparten av disse seg pensjonsalderen, samtidig som høyt utdannende realister velger bort skolen i dagens arbeidsmarked. NHO roper nå et varsku om hva det vil bety for kvaliteten på undervisningen fremover.
– Kampen om personer med realfagskompetanse er så hard i norsk arbeidsliv at skolen dessverre kommer til kort. Vi frykter en utvikling der dagens høyt utdannende realfagslektorer blir erstattet med lærere med langt kortere utdannelse, sier NHOs kompetansedirektør Are Turmo til NTB.
Lektor-fiendtlighet
Turmo sier resultatet av en slik utvikling kan bli alvorlig konsekvenser for elevene.
– Studier har vist at det gjør en forskjell for elevenes læringsutbytte om de har en lærer med hovedfag eller masternivå, sammenlignet med å ha en lærer med bare bachelornivå, sier han.
Mens det har vært stor oppmerksomhet rundt grunnskoleutdannelsen og rekrutteringen til den de siste årene, er utfordringene med å rekruttere lektorer til den videregående skolen tapt av syne, mener NHO.
I et innlegg i Morgenbladetfor en drøy uke siden anklaget også leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, norske politikere for å «snakke opp læreren og tie i hjel lektoren». Ifølge Paulsen finnes det fremdeles en lektor-fiendtlighet i skolesystemet.
Utfallet kom i forbindelse med at Utdanningsdirektoratet sendte et forslag på høring om å fjerne stillingstitlene lektor og adjunkt i skolen.
– Det er svært uheldig at lektorer opplever en slik holdning, for dette er en gruppe vi definitivt trenger i skolen, ikke minst i realfagene. Vi er godt kjent med at de høyt utdannende i skolesektoren sitter med en følelse at de ikke får den oppmerksomheten og anerkjennelsen de fortjener, sier Turmo.
Vil ha realistlønn
NHO etterlyser en oppdatert kartlegging av kompetansenivået i den videregående skolen i dag, samt en rekke tiltak som kan stimulere flere realister til å velge læreryrket, som økt lønn til realfagslærere og økt stipendandel til realfagsstudenter.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sier departementet er i gang med en rekke tiltak for å sikre god realfagskompetanse i den videregående skolen framover.
– Det har vært en god økning i søkningen til femårig integrert lærerutdanning med mastergrad. Dette lover godt for rekrutteringen av nye dyktige lektorer. Vi fortsetter også satsingen på etter- og videreutdanning av lærerne. Til sammen tar rundt 300 lærere videreutdanning i matematikk på inntil 60 studiepoeng hvert år, sier hun til NTB.
En avskrivningsordning av studielån for realfagslærere med høyere grads utdanning ble innført i 2010.
– Dette ble gjort for å rekruttere flere realfagslærere med høy kompetanse til den videregående skolen. Rundt 130 personer årlig har benyttet denne ordningen, sier hun.
Hun sier det er opp til partene i arbeidslivet å vurdere høyere lønn for realfagslærere. (©NTB)