OPS-nøtt for EU

En gjennomgang av de nær 200 innkomne svarene på EUs elektroniske OPS-høring viser at det overhodet ikke er noen enighet på dette punktet. Mange mener at det er behov for å klargjøre vilkårene for slik kontrahering, mens mange andre sier blankt nei til det skal en privat part overta risiko, må han også ha frihet til å velge underleverandører, heter det. Spørsmålet om underleverandører i en OPS-modell engasjerte en rekke av dem som leverte svar. Et synspunkt som kom inn, var at offentlige tjenester er et ansvar for det offentlige, og at veien fra det offentlige til en underleverandør via en hovedleverandør blir svært lang. Kontrollmulighetene blir avgrenset, og derfor, mener noen, at det må settes klare grenser for når og hvordan det er aktuelt med underleverandører. Vilkårene for eventuell bruk av underleverandører kan for eksempel fremgå av selve OPS-kontrakten. Vilkårene for underleverandørene er berørt i flere av svarene, og blant annet pekes det på at underleverandørene i dag presses av leverandøren til å akseptere lave priser og svekkede arbeidsvilkår. Det kan føre til redusert kvalitet i den offentlige tjenesten som skal utføres, heter det. Likeledes er det flagget bekymring for underleverandørers økonomiske evne til å bære den finansielle risikoen knyttet til det de skal gjøre, og, heter det, dersom en global leverandør dytter all risiko over på sine underleverandører, kan insentivet han selv har til å drive effektivt, ganske enkelt bli borte. Delte meninger Men om EU skal engasjere seg sterkere på regelsiden, når det gjelder forholdet mellom leverandør og underleverandører, er det delte meninger om. Noen av de som mener noe, konstaterer at regelverket ikke er klart og tydelig nok når det gjelder inngåelse av kontrakter med underleverandører. Det har i praksis ført til problemer. I en god del høringsuttalelser tas det derfor til orde for at det kan være behov for flere regler på dette området i det minste for å sikre fair konkurranse. Men det er også svært mange som takker avgjort nei til nye initiativ, og det gjelder spesielt spørsmålet om en mulig utvidelse av prosedyrereglene for anskaffelser til også å gjelde underleverandører. Hovedargumentet for dem som ikke ønsker prosedyreregler velkomne, er at OPS dreier seg om å overføre risiko fra det offentlige til en hovedkontraktspart. Da må, heter det, den private parten ha mulighet for full fleksibilitet i oppfyllelsen av kontrakten, spesielt i spørsmålet om risikostyringen. Dersom det skal legges begrensninger på valget av underleverandører,begrenses denne fleksibiliteten. Det må for eksempel være mulig å velge underleverandører som man har hatt et godt samarbeide med over lang tid. (OPS EU-kommisjonen Offentlig-privat samarbeid)