Les Byggeindustrien digitalt
Samordna opptak kan friste med 1.321 valg ved 46 universiteter og høyskoler. I fjor var det 117.691 søkere til høyere utdanning i Norge, og det er grunn til å tro at det blir omtrent like mange i år.
Spørsmålet for flere bransjer er hvordan man skal få de unge til å velge fagene der de trengs mest.
– Samfunnet trenger dyktige lærere, helsearbeidere, ingeniører og teknologer. Jeg vil oppfordre dem som ennå ikke har bestemt seg for hva de har lyst til å studere, til å velge utdanning både med hjertet og hodet. Velg studier som forener personlige ambisjoner og samfunnets behov, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til NTB.
Også matvareindustrien, Norges største fastlandsindustri, har meldt seg på i kampen om studentene. Her er det flere fagområder som i økende grad trenger kvalifisert arbeidskraft.
Gnist og glød
De siste årene har myndighetene hatt kampanjer for å rekruttere flere søkere til henholdsvis lærer- og førskolelærerutdanningene, heve statusen til yrkene og beholde dem som allerede jobber der.
– GNIST- og GLØD-kampanjene våre har illustrert at det er både givende og utfordrende å jobbe i skolen og barnehagen. De som jobber der, er virkelig med på å forme framtida, sier Halvorsen.
Ifølge Kunnskapsdepartementet har kampanjene gitt resultater, og de forventer høyere søkertall i år. Hvor mange som har søkt, og på hva, offentliggjøres 22. april.
– Fri til jentene
Også IT- og ingeniørkompetanse er svært etterspurt. Småbedriftsøkonom Ellen Dokk Holm i DNB råder norske bedrifter til å hjelpe ingeniør- og tekniske høyskoler og universiteter til å særlig tiltrekke seg flere jenter:
– Bedriftene bør besøke ungdomsskolene og videregående skoler for at unge jenter skal vite hvilke yrker det vil være behov for i løpet av få år.
Dokk Holm mener jenter bør velge utradisjonelt for å få opp kvinneandelen i mannsdominerte yrker. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tre av fire studenter på lærerutdanningen er kvinner. Innen helse- og sosialfag er kvinneandelen åtte av ti.
– Hvis flere jenter velger ingeniør- og IKT-fag, vil ikke dette skape et enda større behov for studenter på lærer- og helsestudiene?
– Hvis flere jenter velger ingeniør- og IT-fag, kan det også føre til at lønningene stiger innenfor skole-, helse- og omsorgsyrkene. Markedet bestemmer jo prisen på arbeidskraft, og en slik utvikling vil bare være sunn, slik jeg ser det, sier Dokk Holm.
Matbransje
Matindustrien er et annet fagområde som har satt i gang rekrutteringstiltak. Med 48.000 arbeidsplasser fordelt over hele landet er behovet for ny kompetanse stort. Kompetanseprosjektet Feed har jobbet for å synliggjøre studie-, yrkes- og jobbmulighetene i bransjen.
– De siste årene har antall søkere til matteknologi og matvitenskap gått ned. Det er en utfordring, for dette er folk som skal jobbe med kvalitetssikring og utvikling av trygge, gode matprodukter i framtiden, sier fagsjef Cecilie Häninnen i Feed.
Mens ernæring og yrkesfag er mer populært, er de industrielle matfagene mindre attraktive.
– Vi tenker at matindustrien ikke har omdømme som moderne og framtidsrettet. Vi må synliggjøre rollemodeller og muligheter, slik at de som skal søke, ser utviklingsmuligheter og karriereveier. Nå håper vi på både nye søkere og søknader fra bransjefolk som vil øke kompetansen for å møte nye behov. (©NTB)