Ingen makt i denne sal?

- Aldri har ”All makt i denne sal” vært fjernere. Det er i regjeringsapparatet politikken blir til. Åtte år med flertallsregjering har gjort beslutningsprosessene mindre inkluderende og mer lukket. De politisk vanskelige sakene behandles på regjeringskammerset, uten innsyn fra verken media eller opposisjon, sier seniorpartner Gunnar Mathisen i Geelmuyden.Kiese i en pressemelding.

Paradoksalt nok opplever 8 av 10 representanter at lobbytrykket mot Stortinget har økt eller er stabilt. Dette kan bety at mange av de som forøker å påvirke ikke har fått med seg at beslutningene foregår andre steder enn på Stortinget. Eller det kan vitne om en utvikling der regjeringsapparatet oppfattes som så lukket at stortingsrepresentantene brukes som inngang til regjeringskorridorene, nærmest en form for indirekte lobbyisme.

- Opposisjonen er blitt tilnærmet uviktig når det gjelder beslutningsprosesser. Slik jeg ser det, vitner denne undersøkelsen om at flertallsregjeringen har ført til en ny generasjon av lobbyister: De rødgrønne folkevalgte som driver lobbyisme for noen særinteresser opp mot regjeringen, sier Gunnar Mathisen.

Interesseorganisasjonene er lobbykongene
Denne uken offentliggjør Geelmuyden.Kiese sin årlig lobbyundersøkelse mot Stortinget. Ikke overraskende troner interesseorganisasjonene øverst på lobbypallen, med ordførere og lokalt folkevalgte på sølvplass, mens bronsemedaljen går til private bedrifter. Hele 93 % av stortingsrepresentantene ser på lobbyistene som en positiv ressurs i arbeidet – og 90 % mener at lobbyismen er bra for demokratiet.

- Disse tallene bidrar til å bryte ned noen av mytene rundt lobbyisme. Møter med berørte aktører er en helt sentral del av å være folkevalgt. Det er også her de får mye av informasjonen fra. Bedre informasjon gir bedre beslutninger som igjen gir et bedre samfunn. Det norske Stortinget er et av verdens mest åpne, sier Mathisen.

Usikkerhet om fremtidig regjeringskonstellasjon
I undersøkelsen har stortingsrepresentantene også blitt spurt om hvilken regjeringskonstellasjon de anser som mest sannsynlig etter høstens stortingsvalg. De rødgrønne representantene har stor tro på fire nye år: nesten 90 prosent mener dagens regjeringskonstellasjon er den mest sannsynlige. På borgerlig side er derimot usikkerheten større. Om lag halvparten av representantene fra de borgerlige partiene tror på en blå-blå regjering med Høyre og Fremskrittspartiet. En fjerdedel tror på en regjering med alle de fire borgerlige partiene, mens 15 prosent tror på en reprise av Bondevik II-regjeringen.

- Hvis det blir et borgerlig flertall 9. september, er det helt åpent hvordan regjeringen Solberg kommer til å se ut. At stortingsrepresentantene selv er såpass usikre viser at alle muligheter fremdeles ligger på bordet, avslutter Gunnar Mathisen.