Startlån kan være en bjørnetjeneste

Måten startlån-ordningen fra Husbanken blir praktisert på kan utvikle seg til en skandale, både for noen av dem som får lån, og ikke minst for kommunene som kan sitte igjen med svarteper. Dersom det blir en nedgang i boligmarkedet, kan kommunene tape milliardbeløp. Tap vil dety bli uansett.

Mange reagerer også på at kommunene praktiserer ordningen svært ulikt. Når folk som tjener mer enn en million kroner i året får startlån, er det noe merkelig. Noen kommuner har satt et øvre inntektstak på hvem som kan få lån, men de aller fleste kommuner har ikke noe slikt tak. I mange kommuner sitter det også folk med tildelingsansvar, men som mangler grunnleggende kunnskaper på dette området.

Vi vet at mange banksjefer rundt om er sterkt bekymret for utviklingen. De advarer mot at mange kan få ekstra gjeldsproblemer.

NRK har snakket med landets fire største banker – DnB, Nordea, Handelsbanken og Danske Bank. Alle banksjefene er bekymret over utviklingen.

Det blir norske kommuner og skattebetalerne som må ta regningen hvis startlånene fra Husbanken ender med at folk havner i gjeldsproblemer, advarer banksjefene.

Dag Tjernsmo er administrerende direktør i Handelsbanken og klar på sitt råd til myndighetene:

– Praktiser startlånene slik intensjonen er – til dem som er veldig vanskeligstilt på lang sikt. Så kan vi i banksystemet ta hånd om resten, sier Tjernsmo.

Banksjefene NRK har snakket med mener mange bankkunder etter hvert kan havne i gjeldsproblemer fordi de har tatt opp for høyt lån.

For mens bankene vurderer hvor høyt lån en kunde kan betjene, vil en toppfinansiering fra Husbanken komme i tillegg. Og da kan mange ende med en for høy gjeld.

Denne samme bekymringen deler også vi.

– Bankene har jo godt utdannede fagfolk som vurderer kundens betalingsevne. Hvis man legger et startlån til banklånet, forkludrer dette bankenes analyse, og folk kan ende opp med en for stor lånebyrde og få gjeldsproblemer på sikt, sier John Sætre, konserndirektør i Nordea Norge.

I Nordea Norge mener banksjefen det er et paradoks at staten har strammet inn egenkapital-kravene overfor de private bankene, samtidig med at de stadig bevilger mer penger til startlån. Innstrammingen skulle nettopp sørge for at folk ikke tok opp for store lån og havnet i gjeldsproblemer.

Sjefen for Danske Bank i Norge, Øyvind Hurlen, vil være varsom med å gå inn i den politiske diskusjonen.

Hurlen og kollegene i Danske Bank (tidligere Fokus Bank) har også begynt å si nei til en del startlånskunder som vil bruke startlånet som toppfinansiering for å få en bolig.

– Det er rett og slett fordi vi mener det vil være dårlig rådgiving å inngå finansieringen, sier Hurlen.

– Det er jo nødvendigvis ingen menneskerett å kjøpe bolig før man har opparbeidet en viss egenkapital, sier banksjefen for Danske Bank i Norge til NRK.

Det samme skrev også vi på lederplass her på bygg.no for noen dager siden.