<p>Illustrasjon: MIR Kommunikasjon AS,  Statsbygg og Kleihues + Schuwerk.</p>

Går for 22.000 kvadratmeter kvartsskifer i Nasjonalmuseet

Det er godt nytt for den norske steinindustrien.

Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim.

Nå er det endelige valget tatt. Steinen Statsbygg jakter etter i det nye Nasjonalmuseet er  - som Byggeindustrien meldte i desember - kvartsskifer  - eller kvartsitt som den også er kjent som.

Dette er en stein det finnes rikelige mengder av i Norge.

- Kvartsskiferen dekker de behovene vi har, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg til Byggeindustrien.

- Kvartsskifer er godt nytt for alle de som ønsker seg norsk stein i det nye nasjonalmuseet?

Fakta

Det skal totalt brukes 22.000 kvadratmeter med stein i det nye Nasjonalmuseet. Fasade og gesims utgjør 12.000 kvadratmeter, publikumsareal 2.500 kvadratmeter og takheller 7.500 kvadratmeter

- Vi utelukker ikke norske leverandører i det hele tatt, men heller ikke leverandører på verdensbasis. Det vi vet er at det finnes kvartsskifer både i Norge og Sverige, men vi vet mindre om hva som finnes på verdensbasis, sier Aschim.

- Det som betyr noe for oss er at steinen tilfredsstiller de kravene vi har satt - ikke hvor den kommer fra. Vi er nødt til å forholde oss til de reglene og retningslinjene som gjelder for slike anbudskonkurranser, legger hun til.

Legger ut anbudsdokumenter

De første anbudspapirene, som skal legges etter gjeldende EØS-regler, vil være ute på Doffin og TED tirsdag eller onsdag.

Leverandører som føler seg kvalifisert til å delta i konkurransen, skal melde seg innen 9. april. Av konkurransehensyn, vil selskapene som deltar i prekvalifiseringen være unntatt offentlighet.

I prekvalifiseringsrunden skal det blant annet leveres inn steinprøver.

- Steinen vi ser etter skal naturligvis møte et arkitektonisk uttrykk, samtidig som den skal tilfredsstille en rekke tekniske krav som går på holdbarhet og soliditet, sier Aschim.

Steinen må blant annet tåle frost og ulike temperatursvingninger. I og med at Nasjonalmuseet står like ved sjøen, er det også viktig at den tåler både fukt og salt.

Grå og levende

Steinens utseende blir også beskrevet grundig i prekvalifiseringsdokumentene.

- Den skal først og fremst være grå, men samtidig ha et spill i seg. Det trenger ikke være regelmessige linjer og bevegelser, sier Aschim.

De som går videre fra prekvalifiseringen, vil deretter bli med i konkurransen der element som pris og gjennomføring blir dratt inn.

- I første runde handler det om å finne ut om leverandørene har den steinen vi spør etter, om de har kompetansen vi krever og om de kan bearbeide steinen slik vi ønsker, legger Aschim.

Totalt skal det brukes 22.000 kvadratmeter med stein i fasade, publikumsarealer og på tak i det til sammen 54.600 kvadratmeter-store bygget.

Statsbygg ønsker at steinen i fasaden og publikumsområdene skal komme fra samme brudd, mens takhellene kan ha stein fra et annet brudd.

Det åpner for at ulike konstellasjoner kan samarbeide i konkurransen. 

Arkitekten ønsker seg norsk stein

Arkitekten selv, tyskeren Klaus Schuwerk, har selv vært tydelig på at han ønsker seg norsk stein i fasade, tak og innvendig.

Allerede i dag står det steinprøver fra Lierne, Førde, Oppdal og Dovre på arkitektens kontor i Oslo.

- Alle skjønner det vil være underlig å bruke kinesisk stein i et norsk nasjonalmuseum. Samtidig kan vi ikke gjøre noe med lovverket. Men for byggets identitet, vil det bety mye dersom det er norsk stein som får prege fasaden, sa Schuwerk nylig til Byggeindustrien.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

ARKITEKTEN. Klaus Schuwerk på Vestbanetomten der det Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skal reise seg.

Lovende

Også i bergindustrimiljøet har de vært tydelige på at norsk stein bør brukes i et norsk nasjonalmuseum.

I desember sa generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i bransjeforeningen Norsk Bergindustri følgende til Byggeindustrien:

– Dersom valget blir kvartsskifer, så betyr det at norsk skifer blir veldig konkurransedyktig. Det er lovende. Vi mener det bærende argumentet for å velge norsk, er det kulturpolitiske aspektet. Nasjonalmuseet bør speile det landet det ligger i. Du må kunne se det i veggene, sa Gammelsæter.