Pressekonferansen holdes her i informasjonssenteret til Follobanen i Oslo sentrum. Foto: Frode Aga

Vil utsette Follobane-åpning med ett år - sprekker med 2,2 milliarder kroner

Follobanen anbefaler ett år lengre utbyggingstid og ber om økt kostnadsramme for Follobaneprosjektet. Prosjektet ber Stortinget om at kostnadsrammen økes til 30,7 milliarder kroner.

Konsernsjef i Bane NOR, Gorm Frimannslund, konserndirektør for kommunikasjon, Torild Lid Uribarri og prosjektdirektør i Follobanen Per David Borenstein under pressekonferansen torsdag.

Det kom frem under Follobanens pressekonferanse torsdag.

Bane NOR vil nå be om at kostnadsrammen økes i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett med 7,7 prosent prosent fra 28,5 milliarder til 30,7 milliarder kroner for å ferdigstille Follobanen.

Summen på 28,5 milliarder tilsvarer kostnadsramme på 26,3 milliarder som ble bevilget av Stortinget i 2014, ifølge Bane NOR.

Åpningen flyttes fra desember 2021 til desember 2022.

Condotte-problemer får skyld

Bane NOR legger det meste av skylden på problemene som har oppstått i kjølvannet av hevingen av Condotte-kontraktene, samt at arbeid med grunnforhold har vist seg å være mer utfordrende enn forventet.

Bane NOR måtte for ett år siden gå til det drastiske steget å kaste ut italienerne fra både Innføring Oslo S-kontrakten og drill and blast-kontrakten på prosjektet.

Ifølge Bane NOR har problemene med Condotte-hevingen alene kostet 1,6 milliarder kroner.

Dyrt å drive prosjektet ett år til

Per David Borenstein, prosjektdirektør på Follobanen, sier de ønsket å snu alle steiner for å finne løsninger for å nå 2021-målet, men at de likevel ikke lyktes.

- Resultatet er at vi ser at det ikke er mulig, rett og slett. Vi er nødt til å ferdigstille Follobanen i 2022. Det får kostnadskonsekvenser. Hovedpotten av ekstrakostnaden på 1,6 milliarder ligger i det å drive et så svært prosjekt ett år til. Det drar på seg kostnader, sier Per David Borenstein.

Han understreket at det var riktig å kaste ut den konkurstruede italienske entreprenøren.

- Vi føler det var en god beslutning å terminere kontrakten med Condotte og hadde det skjedd en gang til, så hadde vi gjort det samme, legger han til.

Bane NOR karakteriserer situasjonen med Condotte som ekstraordinær og sier ville styrt prosjektet i mål innenfor kostnadsramme og tid dersom det ikke hadde vært for problemene som oppsto med Condotte.

- Condotte er ikke en unnskyldning

Per David Borenstein avviser at Condotte-hevingene har vært en beleilig ting å skylde på i et prosjekt som har hatt tids- og grunnforholdsutfordringe på flere av de andre delprosjektene også.

- Det er overhodet ikke slik, og vi skylder heller ikke på Condotte. De syntes det var synd det som skjedde, og de har beklaget seg for oss mange ganger. Vi syntes også det var synd. Dersom denne situasjonen ikke hadde oppstått, så hadde vi styrt mot 2021 innenfor den konstandsrammen som var lagt til grunn, sier Borenstein. 

- Likviditet er ferskvare

Byggeindustrien har tidligere skrevet at det var flere varsler om svak økonomi hos entreprenøren i en KMPG-rapport som Jernbaneverket bestilte i forkant av kontraktstildelingen i 2015.

Her kom det frem at likviditeten i selskapet var svært svak.

- I løpet av et så langt prosjekt som dette, går det flere år fra du gir en kontrakt til du er i mål. Likviditet er ferskvare, og de problemene som Condotte fikk etter et par år, oppsto på grunn av andre prosjekter enn Follobanen. Det var et par prosjekter i Algerie og i Italia som satte Condotte i en situasjon som gjorde at de ikke kunne betale underentreprenører her på Follobanen, sier Borenstein.

- Du sa det var riktig å heve kontraktene i fjor, og at dere ville gjort det samme igjen. Var det riktig å gi dem kontrakten i utgangspunktet?

- Hevingen av kontrakten, har ikke noe med tildelingen å gjøre. Condotte tilfredsstilte alle de krav som var satt i anbudsdokumentene. De svarte godt for seg, hadde gode ingeniører og hadde gode tekniske løsninger som vi har dratt nytte av i dag også, sier Borenstein.

Hva Gorm Frimannslund i Bane NOR hadde å si om kostnadssprekken og valget av Condotte, kan du lese her.

Mulig erstatningssum bakt inn i ny ramme

Bane NOR ble i desember dømt i lagmannsretten til å betale Skanska 273 millioner kroner i erstatning for brudd på anskaffelsesreglene da de inngikk kontrakt med Condotte for Innføring Oslo S.

Ifølge Bane NOR er denne erstatningssummen bakt inn i kostnadsrammen på 30,7 milliarder som de nå ber om.

- Den erstatningssummen er lagt inn i denne summen med hensyn til risiko. Men vi har ennå ikke bestemt oss for om vi vil anke dommen. Vi kommer til å bruke tiden frem til fristen går ut 29. januar på å bestemme oss, sier konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane NOR til Byggeindustrien.

72 prosent ferdig

Follobaneprosjektet er nå 72 prosent ferdig, mens det opprinnelig var planlagt at prosjektet skulle være 79 prosent ferdig. I styret utrykker de skuffelse.

- Det er gjort en stor innsats gjennom hele 2018 med tanke på å ferdigstille prosjektet som planlagt, og å minimere de negative konsekvensene etter at man besluttet å heve kontraktene med Condotte i januar. Styret erkjenner nå at det likevel at det ikke er realistisk å kunne ta i bruk for å sikre gjennomføring og ferdigstillelse. På vegne av styret vil jeg på det sterkeste beklage ulemper dette måtte medføre for alle som blir berørt av denne utsettelsen, sier styreleder i Bane NOR, Siri Beate Hatlen i en melding.