Les Byggeindustrien digitalt
– Regjeringskvartalet blir garantert ett av de viktigste og mest omdiskuterte byggeprosjektene i Norge de neste ti årene, både på grunn av sin funksjon, hvor det ligger og ikke minst størrelsen og selve kompleksiteten i prosjektet. Her må vi bruke de ressursene som er nødvendig for å lykkes, sier Statsbygg-direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen til Byggeindustrien.
Etter en lengre utredningsprosess besluttet regjeringen i mai at Høyblokka skal bevares, mens Y-blokka, S-blokka og R4 skal rives og erstattes med nye bygg. Det fremtidige regjeringskvartalet skal etter planen stå klart mellom 2023 og 2025.
– Nå blir det viktige å få en åpen og kreativ idé- og planprosess sammen med de aller beste rådgiverne, slår Nikolaisen fast.
Åpner for internasjonale krefter
Kort tid etter at statsminister Erna Solberg og regjeringen hadde presentert planene for regjeringskvartalet, oppfordret Norske arkitekters landsforbund (NAL) staten til å gjennomføre en åpen idékonkurranse for utviklingen av området i Oslo sentrum.
– En åpen og gjerne internasjonal konkurranse mellom bredt sammensatte og tverrfaglige team, vil gi mulighet for å finne konstruktive og mer innovative løsninger på de ulike behovene, sa NAL-president Kim Skaara om veien videre i prosjektet.
Skal vi tolke signalene Statsbygg-sjefen gir i dette intervjuet, blir Skaara trolig bønnhørt.
– Nøkkelen for å lykkes vil ligge i en god tidligfase med gode ideer, tverrfaglige diskusjoner og innovative grep. Vi må strekke grensene, og sørge for at de løsningene vi velger i dag ikke er utdaterte når byggene står ferdig i 2023. Dette handler i stor grad om hva norsk og internasjonal arkitektur- og byggebransje kan få til, legger han til.
Miljø- og energifokus
Presset utenfra om å få til et ambisiøst miljøprosjekt, er også stort.
Sentrale aktører i Powerhouse-samarbeidet, som nylig forvandlet et 80-talls kontorbygg på Kjørbo utenfor Oslo til å bli et bygg som produserer mer strøm enn det bruker, mener det bør utredes om også Regjeringskvartalet kan gå i pluss på energisiden.
De ser gjerne at Høyblokka blir et plusshus etter Powerhouse Kjørbo-modell.
– Vi vil ikke begrense oss til en norsk dialog og ønsker et internasjonalt perspektiv på det vi gjør. Det er flere aktører både i inn- og utland som gjør mye spennende på dette feltet. Når det er sagt, tror jeg helt sikkert at aktørene som har vært med på å jobbe frem Powerhouse kan være en av flere som kommer med innspill i idéfasen, sier Nikolaisen.
Styrker organisasjonen internt
Samtidig som valget av de eksterne kreftene blir avgjørende, lover Statsbygg-sjefen at også hans egen organisasjon vil bli styrket etter hvert som oppgavene i regjeringskvartalet vokser frem.
Nikolaisen ser nemlig på det omfattende byggeprosjektet som en perfekt mulighet til å kunne utvikle både egen organisasjon og den norske byggenæringen som helhet.
– Vi skal være veldig bevisste på hvilke forsknings- og utviklingsaktiviteter vi knytter til dette prosjektet. Det skal utarbeides en faglig utviklingsstrategi for regjeringskvartalet og hva vi ønsker å hente ut av prosjektet utover selve byggene. Men om hovedtrykket vil komme innenfor miljø, sikkerhet eller arbeidsmetodikk, vet vi ikke enda, sier Nikolaisen.
– Dere har blitt kritisert for å kjøre for hardt på pris, og for lite på kvalitet og kompetanse. Hvor viktig blir kompetanse i dette prosjektet?
– Å konkurrere utelukkende på pris, er både kortsiktig og uheldig. Selvsagt må vi ha god konkurranse for at vi skal få mest mulig igjen for pengene våre, men det handler like mye om å knytte seg til de beste aktørene og få den beste kvaliteten. Det prøver vi å gjøre med alle entreprisene våre, svarer Nikolaisen.
Treffer ikke alltid
Men han innrømmer at byggherren ikke alltid lykkes like godt med nettopp det.
– Nei, vi treffer kanskje ikke alltid, og ja, vi er enige med de i markedet som sier at det er et dårlig alternativ å konkurrere på laveste pris. Så i den grad vi blir kritisert for det, så er det helt greit.
Du kan lese mer om regjeringskvartalet i Byggeindustrien nummer 10.