Viktig rapport om CO2-opptak i betong

Betong er verdens viktigste og mest bruke byggemateriale, og benyttes i veldig mange av konstruksjonene som vi daglig ser rundt oss – som husene vi bor i, bruene vi kjører på, kontorene vi jobber i og så videre. Vi er derfor helt avhengige av betong, og de senere årene har sement- og betongbransjen, i hvert fall i Europa, blitt langt flinkere i sitt miljøarbeid. Situasjonen ved sementfabrikkene er i dag helt annerledes enn man kunne se tidligere. I Norge har Norcem gått foran og gjort store tiltak, blant annet med fyringen til de store sementovnene, samt at de nå er i gang med et testanlegg som skal fange opp deler av CO2-en som i dag forsvinner ut av pipene.

Fredag i forrige uke ble en studie om opptak av CO2 i betong, såkalt karbonatisering, lansert av Miljøkomiteen i Norsk Betongforening. Dette arbeidet viser at det er betydelige miljøgevinster å hente ved opptak av CO2 i betong.

Denne naturlige prosessen, som kalles karbonatisering, er godt dokumentert og har vært kjent i mange tiår. Den nye studien konkluderer med at betongen over sin levetid tar opp igjen 15 prosent av den CO2 som slippes ut ved sementproduksjonen. Beregninger gjort av SINTEF Byggforsk viser også at betongkonstruksjoner og betongprodukter som ble bygget i Norge i 2011 vil ta opp 140.000 tonn CO2 i løpet av en antatt levetid på 100 år. Det pekes på det store potensialet for miljøgevinster ved å øke betongs evne til å ta opp CO2 også etter riving og nedknusing.

Det er dermed betydelige mengder CO2 som tas opp både i en konstruksjons levetid men også gjennom riving og nedknusing. Dette tallet vil også øke ytterligere med mer gjenbruk.

Disse opplysningene vil man nå jobbe for å få inn i miljødokumentasjoner for sement og betong – ikke minst må dette bli en viktig innspill i livsløpsvurderinger.

Mange har inntrykk av betong som en miljøversting på et helt annet nivå enn andre byggematerialer. Det er ikke til å komme fra at man slipper ut mye CO2 i produksjonsfasen av sement. Men man må se på langt mer enn selve produksjonsutslippene – ikke minst levetiden til produktet og egenskapene til betongen. Et betongbygg vil for eksempel ha andre fordeler i forhold til oppvarming og nedkjøling enn andre materialer.

For alle materialer er det viktig å få frem faktaopplysninger som viser fordeler og ulemper. Denne rapporten vil være med på å belyse karbonatiseringsprosessen og virkningen av denne. Dette er det viktig at både betongbransjen, men også næringen for øvrig setter seg inn i. For betong vil uansett være det viktigste byggematerialet i Norge i overskuelig fremtid. Da er det viktig at materialene brukes riktig.