Vestlandshuset

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

23. februar tok drøyt 800 ansatte i Vestland fylkeskommune bygget i bruk.

Byggherre er Vestland fylkeskommune. Bygget er tegnet av arkitektfirmaene NSW Arkitektur, HUS og Arkitektgruppen Cubus. IARK har vært interiørarkitekt og Sweco Norge totalrådgiver. LAB Entreprenør har utført byggingen i en totalentreprise.

Bygget har inntil 13 etasjer over bakken og to under. Samlet areal er på 26.250 kvadratmeter. LAB Entreprenørs entreprisekostnad er på 750 millioner kroner uten merverdiavgift. Totalkostnad for bygget er på 950 millioner kroner.

I januar 2020 startet forberedelser for rivning. Fra juni til oktober ble det gamle fylkesbygget revet og masser kjørt bort. I januar begynte byggingen. Det var tett hus i mars 2022 og klart for innvendig arbeid. Bygget ble overlevert til byggherre ved årsskiftet 2022/2023 og møblering startet.

Fint prosjekt for LAB Entreprenør

Prosjektleder Thor Stian Sletten i LAB Entreprenør forteller at det var utfordrende å bygge så høyt midt i Bergen og så tett på Bybanen.

– Det var også krevende å forankre gjennom en gammel bunnplate på minus 3,5 meter, men det gikk fint. Vestlandshuset er et veldig fint prosjekt for oss. Det er et stort og synlig bygg midt i byen og med fornøyde brukere, sier Sletten.

Bygget skal sertifiseres Breeam-Nor Excellent. Det ble benyttet BIM under prosjektering og BIM og Lean Construction oppføring.

1.200 arbeidsplasser

Det blir totalt cirka 1.200 arbeidsplasser i bygget. Vestland fylkeskommune, heltids politikere, Bybanen Utbygging og Skyss skal ha 800 medarbeidere i første til fjerde etasje og søndre tårn. Kontoretasjene i nordre tårn og deler av andre etasje skal leies ut og vil gi plass til 400 ansatte på drøyt 7.000 kvadratmeter. Leietakere er blant annet Sikt, Harris advokatfirma og Bybanen Utbygging sitt prosjekteringskontor.

Resepsjonen i første etasje har tilkomst fra Lars Hilles gate og Vestre Strømkai. Det ligger også et møteromsområde i første etasje. I fjerde etasje ligger det et møteromssenter med 32 rom, to utvalgsaler og Vestlandssalen. Kantinen i tredje har 420 sitteplasser og drives av Søtt & Salt. Utenfor kantinen ligger det en stor overbygd terrasse.

I Vestlandssalen er det 72 faste plasser i amfi og 32 plasser for publikum bak amfiet. Når det fylles opp i møtelederdelen kan salen romme totalt 140 personer.

I kjelleren er det et automatisk parkeringssystem i tre plan med plass for 32 servicebiler for fylkeskommunen og to biler for bevegelseshemmede, oppstilling for 250 sykler (50 el-sykler), garderober og treningsrom. De som arbeider i bygget kan ta Bybanen eller parkere i ByGarasjen, som ligger nær Vestlandshuset. Utenfor bygget er det fem biloppstillingsplasser for bevegelseshemmede besøkende.

Aktivitetsbasert  

De ansatte i fylkeskommunen har ikke faste kontorplasser, heller ikke fylkesdirektør Rune Haugsdal. Kun fylkesordfører Jon Askeland og noen få heltidspolitikere har faste plasser. Sitteplass avgjøres av arbeidsaktivitet. Det legges opp til stor grad av samhandling.

Publikum har tilgang til flere etasjer og til hagen i femte etasje i Vestlandshuset. De politiske møtene er åpne for alle. 30 av sykkeloppstillingsplassene i kjelleren er reservert for besøkende. Det er egen inngang for besøkende med sykler.

Åpenhet og demokrati

Partner og styreleder Thor Arne Kleppan i NSW Arkitektur sier at ambisjonen for det nye fylkeshuset har vært å skape en arkitektur som reflekterer kvalitetene i norsk demokrati; ærlig; åpen og dypt forankret i samfunn og lokalsamfunn.

– Vi har ønsket å skape en bygning som legemliggjør disse kvalitetene, en arkitektur som representerer åpenhet og demokrati. Utformingen av Vestlandssalen er sentral i disse ambisjonene. Den symboliserer hjertet i den demokratiske institusjonen. Forslaget åpner salen opp og eksponerer den mot både øst og vest. Hevet over bakken gir salen utsyn over Bergen by og det omliggende landskapet, og fra Lars Hilles gate er det direkte innsyn til salen. Veien opp til Vestlandssalen er utformet som en sjenerøs trappesekvens. Denne er synlig i den transparente fasaden. Trappen leder fra det offentlige byrom på gateplan opp gjennom bygget. Det etableres en tydelig rute for publikum og besøkende, fra byggets nederste etasjer med publikumsfunksjoner og fellesfunksjoner opp til Vestlandssalen. Samtidig definerer trappen en sosial kjerne i bygget, hvor besøkende møter byggets indre liv. Trappen iscene-setter møtet mellom byggets indre liv og allmennheten. Fra publikumsfunksjoner i første etasje til bibliotek, trening og interne servicefunksjoner i plan 2 fører trappen videre til kantine og møteromsavdeling med utvalgssaler og fylkessal, sier Kleppan.

Fra lobbyen utenfor publikumsgalleriet i fylkessalens øvre nivå, leder en utvendig trappesekvens gjennom byggets uterom fra hagen i plan 5 forbi møterom til kantine på plan 3.

Kleppan forteller at bygget forholder seg bevisst til det omkringliggende gatenett og byrom. Det har ingen for- eller bakside, men forsøker å adressere omliggende by- og gaterom og videreføre gaterommene gjennom byggets allmenning på gateplan.

– Det er benyttet robuste, holdbare og naturlige materialer. Der hvor betong er benyttet i bærekonstruksjoner, er denne eksponert. Videre er ask benyttet i stor grad både på gulv og på vegger. Aluminium i fasade er benyttet på grunnlag av holdbarhetsvurderinger, men også fordi premisset for bygget var en prefabrikkert fasade både på grunn av byggets høyde, men også fordi bybanen passerer bygget. Bruk av stillas hadde vært lite hensiktsmessig og lite økonomisk i denne situasjonen. Bruken av aluminium i fasaden er også et resultat av det Bergenske klima hvor holdbarhet og fuktbestandighet er viktig. Hovedfasaden er utformet med vertikale lameller med ulike vinkler som ved vekslende vær og lysforhold endrer byggets karakter. Det var også viktig å gi fasaden et varmere uttrykk i kontrast til den mer kjølige aluminiumen. Inngangsdører på bakkeplan er utført i heltre ask som indikerer en annen materialbruk som videreføres i interiøret og spesielt i Vestlandssalen, sier Kleppan.

Han sier at den største utfordringen i designfasen var å løse de sikkerhetsmessige utfordringene knyttet til å gjøre Vestlandssalen tilgjengelig for publikum.

– Salen er plassert i byggets fjerde og femte etasje og er tilgjengelig via hovedtrappen. Men salen er også tilgjengelig via en egen heis fra sykkelgarasje til publikumsgalleriet i femte etasje. Denne heisen gir atkomst til byggets publikumsfunksjoner, men gir ikke adkomst til noen av de sikrede sonene i bygget. Det var svært utfordrende å detaljere modulfasaden med utenpåliggende lameller. Fasaden er utført i aluminium, men utvendig sjikt bak lamellene er glass – 50 prosent vinduer og 50 prosent klimavegg med utvendig sjikt i emaljert glass. Lamellene spenner modulens fulle høyde 3,8 meter og er festet inn i bunn og topp. Det var svært utfordrende å detaljere innfestingen slik at denne ikke ble synlig, og hvor mulighetene for innfesting var begrenset til tynne aluminiumsprofiler som holder glassene. Det var samtidig en ambisjon å skjule modulene i fasaden slik at denne ble oppfattet som en kontinuerlig flate. Vi var også usikre på lys og skyggeeffekten på fasaden. Vi hadde både digitale og fysiske modeller, men var avhengig av en fullskala modell av en del av fasaden. Det ble produsert en fullskala prøve på fasaden, sier Kleppan.

IARK

Partner Monica Døhlie Heck i IARK forteller at i prosessen med bearbeiding av logistikk og interiør har IARK hatt tett samarbeid med entreprenør, tekniske fag og arkitektene. IARK har tolket behovene mottatt i fra brukermedvirknings møter og befaringer, for så å integrere disse behovene inn i byggets rammer.

– Ved utarbeidelse av et interiør har vi fokus på logistikk, struktur, generalitet og fleksibilitet. Derfor er arealene som skal være tilgjengelig for brukere og besøkende strategisk posisjonert i de nederste etasjene i bygget, som eksempelvis resepsjon, møtesenter, kantine, bibliotek og trimrom. Arbeidsarealene er utarbeidet med en struktur slik at det i fremtiden skal være bærekraftig å tilrettelegge for den enkelte bedrifts behov, sier Heck.

Arbeidsarealene for fylkeskommunen er tilrettelagt med aktivitetsbaserte løsninger som bygger på strukturen ringer i vann utarbeidet av IARK. I ankomstarealet på en kontoretasje er den sosiale sone med den gode kaffen, sosial sittegruppe, garderobe og personlig oppbevaring. I de resterende arealene er det tilrettelagt med arealer for konsentrasjon og samhandling med tilhørende fokusrom og øvrige støttefunksjoner.

I utarbeidelsen av helhetsplanen for Vestlandshuset har IARK i samarbeid med arkitektene fokusert på det vestlandske uttrykket gjennom bestandig materialbruk.

– Det kan forekomme at interiørarkitekter mottar tegningsgrunnlag noe sent i prosjektering av et bygg. Det begrunnes ofte i at interiørarkitekten representerer leietaker og at arkitekt og de prosjekterende er tiltransportert entreprenør. Da kan skissefase frem til konklusjon foregå uten interiørarkitektens mulighet til å påvirke prosessen. Det å få igjennom en endring i etterkant kan få kostnadskonsekvenser. I prosjektet for Vestlandshuset var IARK med fra innsalget og frem til ferdigstillelse. Tegneteknisk koordinering via BIM-systemet og levende filer mellom arkitektfagene genererte en effektiv og strømlinjeformet kommunikasjon. Dette har vært en stor fordel for alle parter, ikke minst sluttbruker, sier Heck.

Arbeidstakere og besøkende i Vestlandshuset vil oppholde seg daglig i bygget.

– Det er derfor viktig at man tilrettelegger et interiør som er tiltalende og identitetsskapende. Vårt mål er at arbeidstakere skal være stolte av sin arbeidsplass og ha lyst til å komme på kontoret fordi de trives, funksjonene fungerer og at de finner seg til rette. I interiøret for Vestlandshuset skal innbyggerne i VLFK oppleve en tilhørighet. Det være seg åpenheten som gis dem i tilgangen i byggets fellesarealer. Vel så viktig er også konseptet for bygget og løsningene som er valgt i møbleringsplanene. Fokuset har vært et transparent og funksjonelt, åpent bygg med gode lysforhold, sier Heck.

30.000 timer

Sweco har vært totalrådgiver og prosjektert mer enn 15 ulike fagdisipliner. Markeds- og utviklingssjef Espen Schreiner i Sweco Norge forteller at selskapet har brukt cirka 30.000 timer, tilsvarende 17-18 årsverk på prosjektering av Vestlandshuset.

– Et stort antall forskjellige personer i Sweco Norge har arbeidet på prosjektet i de tre-fire årene oppdraget har vart, og mer enn 20 samtidig da aktiviteten var på topp. De fleste kommer fra kontoret i Bergen, men vi har hentet inn spesialkompetanse fra andre Sweco kontorer, eksempelvis fra vårt kontor på Lillehammer når det gjelder limtrekonstruksjoner, og øvrige kontorer i landet for kapasitetsavlastning sier Schreiner.

Han sier at å planlegge et høyhus i Bergen med utfordrende grunnforhold er krevende.

– Kjelleren skulle gjenbrukes, og vi måtte unngå oppdrift av kjelleren når vekten av bygget forsvant med riving av det gamle bygget. Det var også utfordrende å planlegge effektive tekniske føringsveier i et høyt bygg. Fremdrift og bygging var et sentralt tema, ved planleggingen måtte vi også ta hensyn til at det nye bygget var plassert vegg i vegg med nabobygget. Vi måtte også oppfylle miljøambisjonene til byggherren, blant annet passivhus og krav til solceller på en relativt liten takflate i forhold til byggets høyde. Gruppen klarte i fellesskap å møte byggherrens ambisjoner knyttet til miljø og bærekraft, sier Schreiner.

Han legger til at konkurranseformen ga et godt sammensveiset team som har planlagt og gjennomført prosjektet.

– Å få tre arkitektfirma til å jobbe sammen krevde god planlegging og struktur i planleggingsfasen. Både arkitekter og entreprenør har vært veldig profesjonelle og hatt en løsningsorientert tilnærming. Prosjektet har hatt en god samarbeidskultur. Alle våre prosjektmedarbeidere er stolte av å ha bidratt til realiseringen av Vestlandshuset, sier Schreiner.

Passivhus

Bygget er prosjektert og ført opp etter Tek17. Oppvarming skjer med varmepanel i himling og er basert på fjernvarme. Kjøling skjer via ventilasjon og er basert på fjernkjøling. Beregnet energibruk er på 87 kWh per kvadratmeter, noe som plasserer bygget i energiklasse A og som passivhus. Ventilasjon er behovsstyrt og har varmegjenvinning.

51,1 meter høyt

Byggets tomt er på knapt tre mål og har rektangulær form. Sletten forteller at man rev ned til bunnplaten, beholdt bunnplate og yttervegger under bakken og støpte ny bunnplate og nye vegger. Gjennom bunnplaten går det 120 nye trykkpeler og lissestag for strekk. Kjeller er støpt vanntett.

Søndre tårn er 51,1 meter over bakkenivå. Fra bunnen av byggegropen til toppen av tårnet er det 57,4 meter. Nordre tårn er 43 meter høyt. Samlet areal er på 26.249,3 kvadratmeter BTA. Første etasje har en flate på 1.900 kvadratmeter. Fjerde etasje krager ut og har en flate på 2.377 kvadratmeter.

Fasademoduler

Bygget har plasstøpt konstruksjon opp til plan 2. Videre opp er det prefabrikkert konstruksjon av hulldekker, søyler og dragere av lavkarbonbetong. I hvert tårn er det en glidestøpt kjerne som rommer trappe- og heishus (to trapper og tre heiser i hver kjerne). Takene er flate, isolerte og tekket med asfaltbelegg. Det er takhager i femte og sjuende etasje i midtbygget. Hvert tårn har et vaskevognsystem. Fasadene har halvparten glass og halvparten tette felt. De består av komplette moduler på 2,4 ganger 3,8 meter med vinduer, solavskjerming og lameller, 940 moduler totalt. Hver modul veier 700 kilo. Modulsystemet er designet av NSW Arkitektur og produsert i Danmark.

Det er slipt betonggulv i lobby, linoleumsbelegg i kontorer og kantine og askeparkett i møteromsetasje og Vestlandssalen. Bygget har mye systemvegger av gips eller glass. I fjerde etasje er det systemvegger av ask og synlige limtrekonstruksjoner.

Det er systemhimlinger og perforerte himlinger i kontoretasjene. I Vestlandssalen er det spilehimling. Lobbyen har meterhimling av aluminiumsspiler med lydabsorberende material over. I kjelleretasjene er det åpne himlinger av betong.

Store klokker

Det har gått med 6.300 kubikkmeter ferdigbetong, cirka 2.500 kubikkmeter av dette i glidene. Tekniske rom for kontoretasjene er plassert i øverste etasjer i hvert tårn. Vestlandssalen har eget teknisk rom.

Bygget har innganger fra Lars Hilles gate (vest), Agnes Mowinckels gate (sør) og Vestre Strømkaien (øst). I tillegg til de seks heisene i tårnene er det en heis for publikum fra første kjelleretasje (ved sykkelparkering for besøkende) til femte etasje. Heisene i bygget er blant de raskeste i Norge og går med 2,5 meter per sekund.

På søndre tårn er det to klokker som vender mot sør og øst og på det nordre en klokke som vender mot nord. Urskivene har en diameter på 5,3 meter og er blant de største i Norge. Klokkene er satellittstyrte og skal alltid vise rett tid.

Da byggeaktiviteten var på topp var 220 personer med. Vestlandshuset er ført opp uten fraværsskader.