Vegvesenet vil igangsette 46 store prosjekter - her skal veimilliardene brukes

Her kan du se listen over prosjekter Statens vegvesen vil igangsette i første del av NTP-perioden (2022 -2027).

– For Statens vegvesen handler nå Nasjonal transportplan om å sette sammen en portefølje som gjør at vi får lange, gode og helhetlige utbygginger langs de åtte hovedkorridorene i landet, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland til Byggeindustrien.

– Nytten av investeringer tas ut for fulle når vi kan planlegge, bygge og utbedre over lange strekninger. Dette ønsker vi å gjøre mer av i neste NTP. Vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan, fortsetter hun.

Fornøyd utbyggingsdirektør

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen sier til Byggeindustrien at han er veldig fornøyd med NTP-forslaget som de har oversendt til Samferdselsdepartement.

– Jeg er veldig godt fornøyd med det offensive, men også balanserte forslaget vi nå kommer med. Våre innspill vil medføre at vi får løst svært mange viktige samferdselsutfordringer i hele Norge, sier han.

Har redusert kostnader med 50 milliarder

Ifølge Statens vegvesen sørger store innsparinger og nytekning for at Vegvesenet kan igangsette 46 store veiprosjekter og strekningsutbedringer i første del av transportplanperioden 2022 – 2033.

– Dette er et resultat av at Vegvesenet har redusert kostnader med 50 milliarder kroner på veiprosjektene som ligger i NTP. Dermed kan vi foreslå at nye prosjekter prioriteres inn, kommenterer Ingrid Dahl Hovland.

(saken fortsetter under bildet)

– Et betydelig utviklingsarbeid

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, sier til Byggeindustrien at innsparingen på 50 milliarder kroner er et resultat av at det er gjort et betydelig utviklingsarbeid med etatens portefølje.

– Vi har sett på alle prosjektene våre og alle rutene vi skal bygge ut. Et eksempel er E39 Hordfast med kryssing av Bjørnafjorden. Det prosjektet har vært gjenstand for betydelig utviklingsarbeid både i forhold til teknologiutvikling og det å se på nye løsninger. Ålesund – Molde er et annet eksempel der vi har redusert kostnaden betraktelig, og der vi ser at vi har mulighet til å gjennomføre på en helt annen måte enn vi så innledningsvis. Det frigjør penger i rammen vi har og dermed kan vi gjøre enda mer, fremhever Davik.

Mye penger til E39

– Hvilke strekninger får mest og blir sett på som viktigst?

– E39 fra Stavanger til Bergen og fra Bergen videre til Ålesund og Molde, er den strekningen som har desidert størst nytte og som derfor også er veldig viktig å få bygd ut. Målsetting vår er å redusere reisetiden mellom Stavanger og Bergen fra fem til to timer. Det gjør at nytten er enorm, og det gjør at når man får bygget Rogfast, Hordfast og Bokn-Stord, så blir det en game-changer for hele transport- Norge. Når E39-strekningen mellom Stavanger og Bergen ferdig, så blir det også veldig viktig å få bygget en sikker fjellovergang. Derfor er E134 noe vi også satser tungt på i forslaget vårt, opplyser Davik.

Vil ha like konkurransevilkår med Nye Veier

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland kan forsikre om at Statens vegvesen ønsker et enda tettere samarbeid med byggenæringen når de skal planlegge og iverksette veiprosjektene i den kommende NTP-perioden.

Hovland er også klar på at Statens vegvesen ønsker seg like muligheter som Nye Veier når veieetaten, sammen med bransjen, skal prøve å bygge mest mulig vei for pengene.

– Det er ingen tvil om at Nye Veier har vært et bra tiltak som har gitt Vegvesenet en sunn konkurranse, men nå er det viktig at det blir konkurranse på like vilkår. Det innebærer at Statens vegvesen også får mulighet til å jobbe helhetlig langs lange strekninger, og at vi får en fullmaktsstruktur der vi får mulighet til å disponere sparte kostnader til å gjennomføre nye prosjekter. Et eksempel er OPS-prosjektet rv3/25 der vi reduserte kostnaden med 1,5 milliarder og der vi med en slik besparelse kunne bygd oss helt inn mot Hamar, sier Vegdirektøren.

Vil tilpasse prosjektene til det norske entreprenørmarkedet

Også Kjell Inge Davik legger vekt på at Vegvesenet ønsker en tett og god dialog med bransjen rundt de kommende veiutbyggingene.

– Når det gjelder de store prosjektene på 20-30 milliarder kroner, så vil vi der være veldig opptatt av å få delt opp slik at vi får med oss norsk og nordisk konkurranse. Det er vi helt avhengig av. Vi kommer til å fortsette den tette dialogen med norske entreprenører og rådgivere for å i felleskap se på hva som er mest formålstjenlig. Vi kommer til å bruke totalentrepriser på en god del prosjekter, men vi skal også fortsette å bruke hele verktøykassa, sier Davik.

Han tilføyer at Vegvesenet har stor tro på tidliginvolvering av entreprenørene og at de derfor er svært fornøyde med å få mulighet til å teste ut dette ved E39 Stord – Os og ved E6 nord for Fauske

Kostnadskutt og budsjettambisjoner

Den gjeldende transportplanen (NTP 2018 – 2029) la opp til en betydelig budsjettøkning. Ifølge Vegvesenet ligger veietatens årlige investeringsbudsjett ni milliarder kroner under den planlagte opptrappingen. Vegvesenet har denne gangen sett på hva en budsjettøkning på 25 prosent over 2020- budsjettet kan gi sammen med store kostnadsreduksjoner.

– Vegvesenet tar i porteføljen hensyn til prosjektene som ligger inne i gjeldende transportplan, om prosjektene er klare og hva de gir av samfunnsøkonomiske nytte, samt regionale virkninger, sier Ingrid Dahl Hovland.

Utbedringsstrekninger, en viktig strategi

Ifølge Vegvesenet vil de ikke låse alle investeringer i definerte prosjekter, men heller legge mye midler inn i utbedringsstrekninger langs alle hovedrutene på riksveinettet.

– Dette er en metodikk der vi definerer utfordringer over lengre strekninger. I større grad utfordres Vegvesenets organisasjon til å levere nytte på en strekning for en gitt sum penger, der vi bygger nytt der vi må og utbedrer der vi kan. Igjen dreier dette seg om å få mest mulig ut av investeringene og sette sammen en prosjektportefølje over lengre strekninger som gir helhetlige utbygginger, poengterer Ingrid Dahl Hovland.

Prosjekter må løpende optimaliseres

Statens vegvesen legger også vekt på at Nasjonal transportplan ikke blir for statisk.

– Ambisjonene om store utbygginger og bedre veier i alle landsdeler må synliggjøres. Men Vegvesenet ønsker fleksibilitet til å starte opp prosjekter når de er modne, og som inngår i en større plan om å utbedre lange strekninger og utvikle bo- og arbeidsmarked, sier Vegdirektøren.