Vegvesenet reagerer på Skanskas lærlingutspill

Tidligere denne uken ble det kjent at Skanska sier opp mellom 70 og 110 norske anleggsarbeidere på grunn av lav ordreinngang. I et intervju med Byggeindustrien uttalte administrerende direktør Ståle Rød at den norske modellen med utvikling av egen fagkompetanse gjennom lærlinger ikke lenger står seg i dagens konkurransesituasjon.

– På sikt kan dette få konsekvenser for vår satsing på norske lærlinger. Vi ser at vi i dagens marked ikke evner å konkurrere med egen fagkompetanse. Derfor må vi gjøre tilpasninger til konkurransesituasjonen, og det gjør vi nå, sa Skanska-sjefen.

Tar ikke ansvaret

Rød stilte også spørsmålstegn ved om politikere og de offentlige byggherrene er interessert i å bevare den norske fagkompetansen.

– Hvis ikke våre kunder og politikere er interessert i å bevare den norske fagkompetansen, så ser vi det ikke som Skanskas oppgave å sørge for at de beholder den, sa Rød.

Felles ansvar

Dette utspillet får Bettina Sandvin, leder for byggherreseksjonen i Statens vegvesen, til å reagere.

– Vi registrerer med undring at Skanska Norge som en av landets største entreprenører signaliserer at de ikke har et delansvar for at Norge har egen fagkompetanse på anlegg. Hele bransjen har et felles ansvar og ikke minst egeninteresse i at vi har kvalifisert arbeidskraft og fagkompetanse innen faget og sektoren, understreker Sandvin.

Lærling-kompensasjon

Hun fremhever at Statens vegvesen ønsker å stimulere til en langsiktig, kompetent og seriøs entreprenørbransje fri for sosial dumping.

– For å nå disse målene må vi tilpasse virkemidlene til den virksomheten organisasjonen driver. For Statens vegvesen betyr dette blant annet en «gulrot-ordning» i form av kompensasjon til entreprenørene som bruker lærlinger, sier Sandvin.

Hun minner om at den kontraktsfestede kompensasjonen til entreprenørene som benytter lærlinger nylig ble doblet til 50 kroner pr. time. Statens vegvesen gir kompensasjon for opptil sju prosent av timeverkene i en kontrakt.

– Dette viser at vi er opptatt av å motivere entreprenørene til å ta inn lærlinger slik at det blir tilfang av ny kompetanse, sier Sandvin.

Vil ikke stille krav

Men krav om lærlinger i kontraktene har Statens vegvesen liten tro på vil fungere.

– Hvis man stiller krav må man ha sanksjonsbestemmelser. Med en så stor, variert og desentralisert kontraktsportefølje som vi har i Statens vegvesen, vil en entreprenør kunne peke på gode grunner til at det på akkurat den aktuelle kontrakten ikke lar seg gjøre å oppfylle kravet. Dersom vi skulle endre til å bruke kontraktsfestet krav, ville det for vår type virksomhet bety at kravet uthules temmelig raskt gjennom behov for unntaksbestemmelser og utøvelse av skjønn om unntak på den enkelte kontrakt. Da vil straff ved sanksjon kunne slå ut vilkårlig og derfor neppe være avskrekkende - og gi begrenset effekt i form av faktisk økt bruk av lærlinger. I verste fall kan temaet bli konfliktskapende, mener Sandvin.

– Med Statens vegvesens kontraktsportefølje er en entreprenør med egen økonomisk interesse i å ta inn lærlinger i relevante fag, det sterkeste virkemiddel, avslutter hun.