Statsminister Erna Solberg (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) hadde med seg et løfte om utvidet permitteringsperiode da de kom til Arendal og partilederdebatt sist uke. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Utvidet permittering koster en halv milliard

Ekspertene er skeptiske, men regjeringen ga til slutt etter for presset. Prislappen for utvidet permittering anslås til 540 millioner kroner i år og neste år.

Fakta om permitteringsreglene

* Normalt kan en arbeidstaker være permittert i 26 uker. Arbeidsgiver betaler lønn de første 15 dagene, deretter overtar Nav.

* Stortinget vedtok midlertidige endringer i permitteringsregelverket da koronapandemien inntraff i vår.

* For arbeidstakere som ble permittert i mars og april, ble ordningen utvidet til å gjelde ut oktober måned. Arbeidsgivere betalte lønn kun for de første to dagene.

* Fra arbeids- og næringslivet og fra opposisjonen har det kommet krav om at permitteringsperioden må midlertidig utvides til 52 uker, slik det ble gjort under finanskrisen i 2008.

* Regjeringen varslet torsdag at den vil utvide permitteringsperioden fra 26 til 52 uker.

* Utvidelsen skal innføres 1. november og vare til 30. juni.

* Regjeringen foreslår å innføre en ekstra arbeidsgiverperiode på fem dager for dem som har vært permittert mer enn 30 uker per 1. januar 2021. Denne perioden må bedriftene betale.

Arbeids- og sosialdepartementet forklarer hvilke regnestykker som ligger til grunn:

* Å forlenge permitteringsperioden er på usikkert grunnlag anslått å øke utgiftene til dagpenger med 180 millioner kroner i 2020.

* Neste år koster tiltaket 360 millioner kroner, inkludert innsparingen fra arbeidsgiverperiode II, som innebærer at bedriftene må ta en større del av kostnaden.

52 uker

Regjeringen varslet sist uke at den vil utvide permitteringsordningen fra 26 til 52 uker fra 1. november.

Hensikten med grepet er bidra til at bedrifter som sliter, ikke skal si opp folk, men heller permittere dem.

I tillegg foreslås en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30 ukers permittering fra 1. januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar.

Med utvidet arbeidsgiverperiode må bedriftene ta en større del av regningen.

Vanskelig

Statsminister Erna Solberg (H) viser til at det er vanskelig å anslå kostnaden, fordi det er stor usikkerhet omkring hvor mange som vil forbli permittert. Røde tall og færre jobber innen hotell, restaurant og reiseliv har nær sammenheng med restriksjoner for å unngå spredning av koronavirus.

– Hvis folk hadde gått fra permittering over til å bli arbeidsledig, hadde kostnaden per person vært omtrent den samme, litt høyere ved permittering, sier statsministeren til NTB.

– Vi kommer med et bevilgningsforslag til Stortinget, sier Solberg.

Beslutningen sist torsdag kom etter sterkt press. En samlet opposisjon på Stortinget krevde forlenget permitteringsperiode. Det samme gjorde de mektigste aktørene i norsk arbeids- og næringsliv, med LO og NHO i spissen.

Usikker effekt

Nav-tall for juli viser at 52.900 av de helt arbeidsledige er permitterte, mens det samme gjelder for 55.500 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 3,8 prosent av arbeidsstyrken.

Flere eksperter stiller imidlertid spørsmål ved om forlenget permittering er riktig medisin i den jobbkrisen Norge står i.

– Jeg er skeptisk til dette. Man låser arbeidskraften inn, og dette kan ha betydelige kostnader, sier professor i samfunnsøkonomi Espen R. Moen ved Handelshøyskolen BI til NTB.

Han sikter til at arbeidstakerne kunne fått seg andre jobber, og at man dermed kunne utnyttet ressursene bedre. En arbeidsgiverperiode på fem dager er neppe nok, mener økonomiprofessoren.

– Mobiliteten svekkes under permittering, slår han fast.

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret peker på problemet i at man ikke klarer å skille mellom jobber som har livets rett, og dem som ikke har det, ifølge NRK.