Utfordrende for mange av de mellomstore

Anleggssektoren i Norge har aldri hatt høyere aktivitet. På relativt få år har omsetningen innen denne delen av næringen doblet omsetningen - og verdiskapningen er enorm. Men det er også de som sliter med for få oppgaver.

I løpet av 2019 skal anleggsektoren omsette for nær 110 milliarder kroner i Norge. Da er ikke drifts- og vedlikeholdsoppgavene inkludert, som ligger på cirka 35 milliarder kroner. Det har dermed bygd seg opp en enorm aktivitet innen denne sektoren. Det finnes en lang rekke virksomheter som derfor også har spesialisert seg inn mot utbygging samt drift og vedlikehold av ulike anleggsprosjekter – og ikke minst har vi sett en veldig kraftig økning i utbyggingen av våre store infrastrukturprosjekter.

Dette gjelder i fremste rekke innen vei- og baneutbyggingen, og dette betyr store kontrakter, som i hovedsak går til de store entreprenørene. Veksten i kontraktenes omfang har samtidig vært oppsiktsvekkende kraftig. Mens en stor jobb for noen år siden var på rundt 300-500 millioner kroner, kommer kontakter på over to milliarder kroner nå relativt tett. Det er bare de nasjonale og internasjonale storentreprenørene som kan forvente å hanke inn jobber av dette kaliberet. Samtidig drypper det her selvsagt også på en lang rekke underentreprenører – som tar på seg oppdrag knyttet til disse gigantjobbene.

Det er ikke like enkelt for anleggsentreprenørene i mellomsjiktet. De som er for store til å gå inn som små underentreprenører, eller ta på seg de helt små jobbene – men som likevel er for små til å ta på seg storoppdragene. Mange av de mellomstore har frem til nå hatt en del oppdrag å jobbe med og regne på. Enkelte har hatt sine utfordringer over en lengre periode - men vi hører nå at det er flere små som melder om altfor få jobber å regne på for tiden. Mange har oppdrag ut året og vinteren – men ser med uro på det kommende året.

Denne delen av anleggsbransjen har over tid pekt på denne utfordringen – og det ser nå ut til virkelig å bli gjeldende – i hvert i deler av landet. Enkelte kan innimellom gå inn i kompaniskap med andre for å ta på seg noe større oppdrag – om det er mulighet for det – men det er også slik at konkurranselovgivningen kan være med på å legge en demper på samarbeidsiveren. Det er heller ikke alle som kan eller ønsker å gå inn i kompaniskap med de store internasjonale gigantene som regner på jobber i Norge.

Vi håper derfor oppdragiverne også ser til denne gruppen når de skal lyse ut jobbene i markedet. Det finnes veldig mye solid kompetanse blant de mellomstore aktørene rundt om i landet. Dette er ofte familievirksomheter som har vokst seg relativt store, har mange flinke ansatte og har bygd seg opp en sterk kompetanse - og ofte også spesielle egenskaper som kreves innen enkelte oppgaver. Det er nå viktig å passe på at dette ikke er en del av næringen vi risikerer å miste. Det var en periode flere mellomstore aktører som rett og slett måtte kaste inn håndkledet for en tid tilbake - i hvert fall i deler av landet. Vi håper vi ikke kommer i en situasjon der flere sliter med å holde skuta flytende. Som kjent er det stramme marginer for mange innen anleggssektoren – og virksomhetene tåler ikke mange feilskjær eller å risikere å gå uten jobber.

Ingen forventer selvsagt at byggherrene skal ile til for å redde en rekke virksomheter i dett sjiktet – men det må være lov å peke på utfordringen som nå kan være i ferd med å komme - og at det kan være lurt se til at det bør finnes flere jobber også å regne på i dette segmentet. Norge trenger en differensiert og variert anleggsbransje – dette er også byggherrene avhengige av. Derfor må vi se til at dette er en gruppe og en kompetanse vi ikke står i fare for å miste – det har ikke sektoren råd til.