Utenlandske entreprenører og det norske markedet

Statens vegvesen har skjerpet kravene i konkurransegrunnlaget både i forhold til HMS og lønns- og arbeidsforhold.

Den internasjonale interessen for det norske samferdselsmarkedet øker naturlig nok når det er trange tider i store deler av Europa samtidig som Nasjonal transportplan 2014-23 varsler en økning på nesten 50 prosent fra et allerede høyt nivå. Flere internasjonale aktører gir uttrykk for at Norge er et av de mest interessante vekstområdene de neste ti årene, men oppfatter det norske markedet som et krevende marked som de har stor respekt for.

Norske samferdselsmyndigheter har på samme måte som våre naboland arrangert både nasjonale og internasjonale leverandørmøter og orientert om kommende oppgaver. Vi inviteres også fra tid til annen til informasjonsmøter som arrangeres av interesseorganisasjoner som skal fremme industrien i ulike land.

Dette er ingen underkjennelse av norsk bransje. Tvert imot har vi gjennomført en meget konstruktiv dialog med bransjen om gjennomføringsevne for å klare den varslede økningen i omsetningsvolum som ble lagt til grunn for vårt arbeid med Nasjonal transportplan. Her ble det lagt fram konkrete forslag til økt gjennomføringskraft både gjennom effektivisering av prosesser, omfordeling av ressurser og internasjonalt samarbeid.

Vi er selvsagt opptatt av at vi har en konkurransedyktig og levekraftig norsk bransje. Her har Statens vegvesen bidratt til at vi har et variert entreprenørmarked med mange dyktige mellomstore entreprenører som har utviklet seg og konkurrerer om større oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Vi kunne kanskje ha vært flinkere til å utvikle norsk industri for internasjonal konkurranse der tidliginvolveringskontrakter og totalentrepriser er mer vanlig enn i Norge. Men det er gledelig at selskaper som er etablert i Norge hevder seg godt i den økende internasjonale konkurransen.

Den økende internasjonaliseringen byr på utfordringer i forhold til lønns- og arbeidsforhold. Sosial dumping er internasjonalt problem som både norske og utenlandske entreprenører møter. Her går skillet mellom seriøse og useriøse aktører, og det er av felles interesse å få bukt med de useriøse aktørene. Her har vi tatt initiativ til forpliktende samarbeid med bransje, arbeidstagerorganisasjoner og tilsynsmyndigheter. Vi må finne metoder for å ta ut de «røde flaggene». Dette er meget krevende, og krever målrettet innsats fra myndighetene og fra byggherrer og bransje.

De seriøse aktørene som har et langsiktig perspektiv for sin satsing vil ventelig på samme måte som da Skanska og NCC gikk inn på det norske markedet for ti år siden, søke samarbeidspartnere eller kjøpe selskaper som er etablert. Eksempler på dette er Implenia/Betonmast Anlegg og Strabag/Oden. Andre vil søke prosjektrettet samarbeid eller tilby sine tjenester til norske selskaper.

Alle som vil drive næringsvirksomhet over tid i Norge må etablere et foretak i Norge, og kan dermed godkjennes som lærlingebedrift. I Vegvesenet har vi valgt å legge vekt på lærlinger i de enkelte kontraktene gjennom bonus for hver lærlingetime i prosjektet. Vi har også i gang pilotprosjekt med krav til lærlinger i kontrakten.

Jeg tror det er klokt av både byggherrer og bransje å erkjenne at vi lever i et samfunn med internasjonal konkurranse der vi som byggherre har i oppgave å legge til rette for konkurranse på like vilkår og entrepriseformer som fremmer effektivitet og innovasjon. Vi vil i samarbeid med bransjeaktørene gjennomføre en dialog for å fremme effektiv gjennomføring og gode løsninger både på nyanlegg, rehabilitering, miljøtiltak og drift, vedlikehold. Innenfor disse segmentene er det rom for spesialisering og utvikling. Etterslep og klimautfordringer gir en ekstra utfordring.

Ved siden av gjennomføringsevne vil helse, miljø, sikkerhet og kampen mot sosial dumping stå sentralt. Vi har en helt uakseptabel ulykkessituasjon på våre anlegg som vi ikke kan leve med. Vi stiller de samme strenge kravene til alle entreprenører som skal jobbe for oss – uavhengig av hvor selskapet kommer fra.

Ved siden av de tiltak som er iverksatt må vi i alle ledd utvikle en kultur der sikkerhet og kvalitet er en naturlig del av effektivitetstenkingen. Det er kanskje vår viktigste utfordring.