Tromsø Brannstasjon

Tromsø Brannstasjon

Sted: Stakkevollsveien, Tromsø

Målsum eks. mva: 105 millioner kroner

Btoareal: 5 500 kvm

Byggherre: Tromsø kommune

Totalentreprenør/målsum/åpen bok: Bjørn Bygg

Byggherreombud: Rambøll Norge

Arkitekt: Stein Halvorsen Arkitekter

Landskapsarkitekt/RITrafikk: Asplan Viak

Rådgivere: RIB: Frederiksen - RIV: Sletten - RIE: Malnes og Endresen - RIBrann./RIAkustikk og støy: Reinertsen - RIG: Multiconsult

Underentreprenører/leverandører: Grunn- og utomhusarbeider: Einar Sørensen - Røranlegg: Åge Nilsen - Ventilasjon: Energiprosjekt/YIT - Elektro. Bravida - Lås og Beslag: Møller Undall - Glassfasade: Alu-Plast - Maling, belegg: Schwenke & Sønn - Porter: Troms Portservice - Kjøleteknikk: Kuldeteknisk - Branntetting: Firesafe - BubbleDeck: BubbleDeck Norway - Fasade-elementer: Vink Norway

Tromsø får Nord-Norges største brannstasjon etter innflyttingen i midten av september. Det flamme-fargede bygget er første oppgradering av bebyggelsen langs den slitne Stakkevollsveien i Tromsø sentrum.

Lokalentreprenør Bjørn Bygg vant arkitektkonkurransen sammen med Oslo-arkitekten Stein Halvorsen Arkitekter sommeren 2008. For begge var samspillkontrakt basert på NS 3431 med åpen bok og målsum en ny erfaring.

Vesentlig annerledes
– Vi leverte et pristilbud på prosjektet på 105 millioner kroner i august 2008 basert på en arkitektskisse og hadde lagt inn flere forutsetninger som man gjør i en slik pris. Bygget er blitt vesentlig annerledes enn i det opprinnelige pristilbudet. Vi har hele tiden diskutert i fellesskap med byggherren, håndtert kostnadene og levert i henhold til målpris, forteller utviklingssjef Stig Tore Johnsen i Bjørn Bygg og fortsetter:

De tekniske entreprenørene og alle våre underentreprenører har hatt samme vilkår. De får etter faktisk medgått lønnskostnad, materialkostnad og påslag. Finessen med en slik gjennomføringsmodell er at hvert enkelt firmas fortjeneste i prosjektet er avklart på forhånd. Det er derfor ingen som har egeninteresse i å si at dette er ditt ansvar. Muligheten for å  tjene mer penger enn man skal er liten, men risikoen for å tjene mindre penger  eller tape på prosjektet er også minimert. Alle ledd har tenkt prosjektets og ikke eget firmas beste og hatt fokus på å produsere mest mulig effektivt, presiserer han.

Energimerke B
– I samråd med byggherren landet vi på et energiforbruk på 107 kWh/kvm/år som nesten tilsvarer passivhusstandard, men som tilfredsstiller Energimerke B-kravet til tross for en svær glassfasade i første etasje, sier han og påpeker at det i konkurransebetingelsene var krav om 1 7 5 kWh/kvm/år, mens det i konkurransetilbudet lå på 135 kWh/kvm/år.

Miljøregnskap
Som en del av byggeprosessen har det vært høyt fokus på miljø. Johnsen nevner spesielt taket i vognhallen som er oppført med BubbleDeck. – Ved å bruke BubbleDeck sparer vi mellom 30 og 40 prosent av betongen med luft. – Selv om betong brukes mye som byggemateriale, har den noen negative miljøeffekter. Det går blant annet med mye CO2 til å produsere sement.

Det var flere årsaker til at vi valgte BubbleDeck. Særlig BubbleDecks gode evne til å ta store spenn uten søyler var utslagsgivende. I tillegg har produktet positive miljøeffekter. Det reduserer betongmengden og består av resirkulerte plastkuler. Materialet er kortreist. Produksjonen skjer i Kabelvåg i Lofoten hos Betong- og Entreprenørsenteret, sier Johnsen og tilføyer at også garasjeportene ble viktige i miljøregnskapet. Med tradisjonelle rulleporter faller U-verdien til 4,0. Arkitekten ønsket en glassfasade, og hadde ikke han stått på krava, hadde det blitt et tap for hele prosjektet. Hele fasaden i vognhallen i første etasje består av foldeporter i glass med en U-verdi på 1,2. Norske leverandører kunne ikke levere, men et svensk firma leverte vinduskvaliteten som tilfredsstilte sikkerhetskravene i tillegg til lav U-verdi.

Nybrottsarbeidet har vært på innkjøp, sier Johnsen og konstaterer at leverandørsindustrien i Norge har mye å gå på. – Da vi stilte krav om at alle stoffer som står på Klifs A og B-liste som fugemasse og lim ikke var interessante, måtte vi søke i hele Europa. Det førte for eksempel til at gulvet i vognhallen er i en herdet hardbetongblanding og ikke epoxy, understreker han.

Videreføring
Johnsen er ikke i tvil: – Samspillkontrakt og miljøregnskap kommer vi til å videreføre i fremtidige prosjekter. Ingen aktører i prosjektet ønsker seg tilbake til vanlig totalentreprisekontrakt. Det har vært en bratt læringskurve, men vi har lykkes med mye i gjennomføringen av kontrakten. Samspillskontrakt er fremtidens kontraktsform.

Kort prosjekteringstid
Arkitekt Magnus Rynning-Tønnesen, Stein Halvorsen Arkitekter framhever den ekstremt korte prosjekteringstida.

– Vi startet fra «scratch» i september 2008. Fram til byggestart i april 2009 ble reguleringsplanen og et forprosjekt utarbeidet parallelt. De tekniske fagene startet opp i februar 2009. Erfaringene vi tar med oss til neste prosjekt er at brukerpåvirket programmering må avsluttes på et mye tidligere tidspunkt og ikke spise seg inn i prosjekteringstiden til de øvrige prosjekterende, presiserer han.

– I prosjekteringsfasen revurderte vi hele prosjektet for å finne nye løsninger og komme ned i pris. Det var vesentlig å finne en fasade som ga noe til bygget og mange runder før vi landet på Rodecaplaten fra Vink Norge. Den branngule platen ser ikke bare lekker ut, men er også meget robust. Dersom plater skulle gå i stykker, kan man åpne de ulike feltene og skifte ut platen takket være de vertikale aluminiumsprofilene.

Han trekker også fram fordelene med BubbleDeck i vognhallen: Store spenn uten underliggende konstruksjoner som igjen gir fordeler som enklere føringsveier og en forenkling av overflatebehandlingen, som igjen gir redusert arbeidstimer i produksjonen.

Øvingstårn
– Det er slutt på de tider da branntårnet ble brukt til slangetørking, men det har fremdeles en signaleffekt. Det er et utmerket øvingstårn med flere utganger. Tanken er å sende kaldrøyk fra en røykmaskin i bunnen, trekke røyken oppover med en vifte på toppen og øve på sluknings- og redningsarbeider. Innendørs kan brann- og røykdykkere trene i den 13 meter høye klatreveggen i gymsalen, påpeker Rynning-Tønnesen.

Tekst og foto: Anne-Beth Jensen