Riksbyggens bærekraftsprosjekt Brf Viva i Gøteborg, skal bygges med betongelementer. Valget ble blant annet tatt på grunnlag av en LCA-studie som konkluderer med at tre og betong vil gi prosjektet omtrent like store miljølaster. Illustrasjon: Riksbyggen.

Tre og betong like gode i svensk miljøstudie

I forbindelse med boligprosjektet Brf Viva i Gøteborg har Riksbyggen gjennomført en omfattende studie som konkluderer med at råbyggalternativer i tre og betong vil gi prosjektet like store klimalaster.

Mange år med forskning og innovasjon ligger bak boligprosjektet Brf Viva, som Riksbyggen bygger i Gullheden i Gøteborg. Under planleggingen av prosjektet ville byggherre blant annet ha vitenskapelige svar på klimagassfotavtrykket til alternative hovedmaterialer. Riksbyggen engasjerte derfor SP Sveriges Teknisk Forsknings Institutt, som i samarbeid med leverandører fra tre- og betongbransjen har gjennomført en studie som gir en fullstendig livsløpsanalyse (LCA) for prosjektet med alternative bæresystemer i massivtre, betongelementer og plasstøpt betong.

Etter grundige analyser med en rekke ulike parametere, konkluderer LCA-studien med at klimagassfotavtrykket for prosjektet vil være omtrent identisk for tre og betong. Analysene har lagt til grunn en beregnet levetid på 100 år.

Trengte kunnskap

Anders Johansson, assisterende markedsområdesjef for bolig i Riksbyggen, innrømmer at konklusjonen kom som en liten overraskelse.

– Vi hadde lite vitenskapelig kunnskap på dette området, og engasjerte derfor landets fremste forskere slik at vi kunne få gode svar på hvilke klimagassavtrykk alternativene betong og tre ville gi i Brf Viva-prosjektet. Vi ble litt overrasket over at betong og tre kom likt ut, men vi hadde en følelse av at betong, ved optimalisering, kunne oppnå gode resultater, sier Johansson.

Valgte betongelementer

Riksbyggen falt til slutt ned på å bruke betongelementer, som ifølge Johansson både er det mest bærekraftige valget og det beste valget tekniske sett for Viva-prosjektet. For å sikre at betongen som leveres i prosjektet samsvarer med studiet, har Riksbyggen sammen med SP og sementleverandøren Cementa, laget en kravspesifikasjon for betongen som ble lagt ved i anbudskonkurransen. Det var for øvrig Kynningsrud Prefab som fikk oppdraget.

– Vi har tilegnet oss mye kunnskap om LCA i dette prosjektet og kommer helt sikkert til å videreføre kravspesifikasjonen fra dette prosjektet til andre Riksbyggen-prosjekter. Det er viktig at vi som utbygger setter krav til leverandørene, sier Johansson.

Gledelig for elementbransjen

Daglig leder John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen, gleder seg over at Riksbyggen valgte betongelementer i et prosjekt med en så sterk miljøprofil, men han er mest opptatt av at byggherren har gjennomført en meget grundig studie som viser at det er små forskjeller i LCA for et sammenlignbart boligbygg ført opp i betongelementer, plasstøpt betong eller massivtre. Reiersen mener konklusjonene fra LCA-studiet ved Bfr Viva-prosjektet burde være meget interessante også for den norske byggenæringen.

– For meg bekrefter denne rapporten at det er problematisk å utforme og gjennomføre en politikk som legger til grunn at trekonstruksjoner er et bedre miljømessig valg enn betongkonstruksjoner. Jeg tror den norske byggebransjen vil være tjent med å erkjenne at livsløpsvurdering er et komplekst fagfelt som vi må ta seriøst og bruke mer ressurser på å skaffe gode og vitenskapelige livssyklusvurderinger, sier Reiersen.

- Mangelfulle analyser

Han får støtte av seniorforsker Anne Rønning i Østfoldforskning. Hun sier livsløpsvurderingene som blir gjort i dag ofte kan være mangelfulle eller feil, blant annet fordi produktene som blir vurdert ikke settes inn i riktig kontekst.

– Hvis man vurderer miljøegenskapene til to produkter opp mot hverandre og ikke setter de inn et konkret byggeprosjekt, så kan svarene man får bli feil. En analyse må se på alle aktiviteter i et livsløpsperspektiv, det vil si både bygging, drift og vedlikehold, og alt må settes inn i samme kontekst. I mange tilfeller blir dessverre ikke det gjort, hevder Rønning.

Seniorforskeren minner om at det er et økende krav til LCA ved norske byggeprosjekter, men hun er ikke sikker på at alle vurderinger som blir gjort nødvendigvis gir de mest bærekraftige byggene.

– Det er viktig at vi anerkjenner LCA som et eget fag i byggeprosessen som krever kompetanse på lik linje med andre fag. Jeg tror helt klart at gode livsløpsanalyser kan bidra til bedre bygg, men det krever kompetanse, sier Rønning.

Tre versus betong

John-Erik Reiersen i Betongelementforeningen mener det nå er på tide at debatten rundt tre og betongs miljøegenskaper blir mer faglig og vitenskapelig basert.

– Det er bra for samfunnet at vi har en debatt om byggematerialer og riktige valg, men debatten må være mer faglig enn næringspolitisk, altså ikke slik debatten er i dag. Jeg mener også at det er godt at det er konkurranse om miljøegenskaper mellom tre- og betongelementbransjen. På den måten utvikler betongelementprodusentene produkter med bedre miljøytelser, fastslår Reiersen.

Samme debatt i Sverige

Anders Johansson i Riksbyggen sier det også i Sverige er en evig tre-betong diskusjon med sterke egeninteresser iblandet en god porsjon politikk. Han tror konklusjonene fra Viva-prosjektet vil bety ganske mye for den videre diskusjon.

– Jeg håper forskingsprosjektet kan bidra til at diskusjonen blir mer nyansert og faktabasert, sier han.