Les Byggeindustrien digitaltByene spiller en stadig viktigere rolle både i verdiskapning, som levested for befolkningen og for miljøet. Nærmere 80 prosent av Norges befolkning bor nå i byer og tettsteder. Per 1. januar 2007 var innbyggertallet i de ti største kommunene på i alt 1,51 millioner innbyggere, eller nesten en tredel av befolkningen. Befolkningsveksten i de samme kommunene var det siste året på vel 25 100 innbyggere, tilsvarende 61,1 prosent av den samlede tilveksten i Norge. Det er med andre ord i byene de største endringene i folketallet skjer, og det blir også her man har noen av de største utfordringene med å forene hensyn til både utvikling og miljø i Norge.
Tromsø best for barna
Barna i de aller fleste storbykommunene har dårligere lekeplasstilbud enn sine jevnaldrende i andre kommuner. Barna i Stavanger lever farligst på sin vei til huskene. I oljebyen har bare 56 prosent av barna trygg tilgang til lekeplassen. Smårollingene i Tromsø har det derimot bra til bybarn å være. Her kan 84 prosent uten bekymringer sendes av gårde til fritidsaktiviteter. Det gir Tromsø en topplassering blant landets ti største byer. Trygg tilgang på leke- og rekreasjonsmuligheter har minket både i byer og mindre tettsteder mellom 1999 og 2006.
Tilgang til turterreng i nærmiljøet var også langt mer begrenset i de ti største byene enn i de mindre tettstedene. I tillegg hadde byene en liten nedgang i tilgangen fra 1999 til 2004. Blant de mindre tettstedene hadde hele 89 prosent av befolkningen tilgang til nærturterreng i 2004, mens tilsvarende andel for de ti største byene var 62 prosent. Igjen skiller Tromsø seg positivt ut blant byene med 91 prosent, mens bare 32 prosent av Stavangers befolkning hadde tilgang til turterreng i nærheten.
Hva er nærturterreng?
Det skal være mindre enn 500 meter (gangavstand) til turterrenget for at det skal kunne klassifiseres som nærturterreng. Arealet skal være på mer enn 200 dekar. Til sammenligning er vanlige lekearealer og parker vanligvis mellom 5 og 200 dekar.
Færre gang- og sykkelveier per bosatt i de største byene
Til tross for at de ti største byene har fått lengre gang- og sykkelveier fra 2001 til 2006, hadde de knapt nok 1 km per 1 000 bosatte i 2006. Da kommer man lengre i de mindre kommunene med 1,5 km gang- og sykkelveinett per 1 000 bosatte. Lengden på gang- og sykkelveinettet varierer imidlertid sterkt mellom de ti største byene. Oslo kom best ut med hele 1,8 km per 1 000 bosatte i 2006, selv om byen opplevde en nedgang i perioden 2001 til 2006. Oslo og Sandnes er de eneste byene som har lengre gang- og sykkelveinett enn gjennomsnittet for de mindre kommunene fra og med 2004. Tromsø, som er blant de minste av byene, hadde kun 0,1 km per 1 000 bosatte.
Kort vei til dagligvarebutikk, skoler og barnehager i de største byene
Byene slår imidlertid småkommunene når det gjelder nærhet til barnehage, dagligvarebutikk og skole. 70 prosent av befolkningen i de ti største byene bor mindre enn 500 meter fra barnehage. 62 prosent bor mindre enn 500 meter fra dagligvarebutikk, mens 47 prosent bor innenfor denne avstanden i forhold til skole.
Befolkning med mindre enn 500 meter til barnehage og skole har hatt en svak økning fra 2003 til 2007. I Stavanger finnes den største andelen med henholdsvis 86 og 64 prosent i 2007. Kristiansand kommer dårligst ut med 49 og 23 prosent. Andelen av befolkning med mindre enn 500 meter til barnehage har økt mest i Oslo, med 9 prosentpoeng fra 2005 til 2007.
Når det gjelder tilgang til dagligvarebutikk, har det vært en nedgang i samme periode. Oslo har klart høyest andel av befolkning med mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk, og bare Stavanger og Sandnes har hatt en økning i andel.
Gjennomsnittet for de øvrige kommunene gjenspeiler mønsteret i de ti største byene, men ligger betydelig lavere enn disse. Befolkning med mindre enn 500 meter til barnehage og dagligvarebutikk utgjør henholdsvis 34 og 24 prosent. Skole slår dårligst ut i de mindre tettstedene i landet med kun 22 prosent. Andelen har ligget stabil i perioden for de mindre kommunene.
Nærhet til dagligvarebutikk, skole og barnehage Avstand til barnehage, skole og dagligvarebutikk betyr mye for transportbehovet, miljøet og folks trivsel. Mindre enn 500 meter til målpunkter gir mulighet til å gå til fots eller bruke sykkel. Kort avstand kan også redusere bilbruk eller annen motorkjøretøybruk og dermed bidra til å redusere støy, trafikkfare og forusensningsutslipp til luft. Å kunne gå eller sykle til dagligvarebutikk kan være det som får de bosatte til å nå anbefalingene om en halv times fysisk aktivitet per dag (St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder). Nærheten til barnehage og skole forteller kun om det finnes skole og barnehage i nærmiljøet, ikke om barna faktisk går i disse barnehagene og skolene.
Storbyene har mer miljøvennlig transportmiddelbruk
Oslo ligger på topp blant de største byene når det gjelder bruk av miljøvennlige transportmidler. 57 prosent av transportmiddelbruken er miljøvennlig, det vil her si: turer til fots, med sykkel eller med kollektivtransport. Oslo er også den eneste byen hvor over halvparten av transporten foregår miljøvennlig. I samtlige av de ti største byene utgjorde turer til fots den største andelen av miljøvennlig transportmiddelbruk, deretter kom kollektivtransport. Sykkelbruken utgjorde en liten andel.
I de ti største byene ligger miljøvennlig transportmiddelbruk gjennomsnittlig på 38 prosent, noe mer enn for de mindre kommunene i landet som hadde en andel på 27 prosent. Det er særlig gange og kollektivtransport som trekker opp i de største byene. Byene har mindre andel bruk av bil (62 prosent) enn de øvrige kommunene i landet (73 prosent).
Folk har mindre plass i de største byene
En oppstilling av areal og antall bosatte i tettsteder viser at det er mindre tilgjengelig areal (målt i m2 - kvadratmeter - per bosatt) i de ti største byene, enn i øvrige tettstedene. Mens tettstedsarealet i de ti største byene er gjennomsnittlig 447 m2 per bosatt, er det 1 148 m2 per bosatt i de øvrige tettstedene. Mens Oslo peker seg særlig ut med et tettstedsareal på bare 251 m2 per bosatt, har Fredrikstad størst tettstedsareal av disse ti største byene med over 660 m2 per bosatt.
De ti største byene, med unntak av Bergen, har hatt en reduksjon i tettstedsareal per bosatte fra 2000 til 2006. Det vil si at antall bosatte har økt mer enn tettstedsarealet, men for Bergen har arealet prosentvis økt mer enn antall bosatte. Tettstedsarealet har gjennomsnittlig blitt redusert med 6,4 m2 per bosatt i perioden. Dette betyr at hver bosatt har stadig mindre areal tilgjengelig innen tettstedet.
For de øvrige tettstedene i landet har bosatte gjennomsnittlig 2,6 ganger så mye tettstedsareal som i storbyene, og den gjennomsnittlige årlige økningen av tettstedsarealet per bosatt var på 6 m2 for perioden 2000 til 2006. Økningen fra 2005 til 2006 var spesielt høy med hele 18 m2 per bosatt.
Utvikling av byer og tettsteder St.meld. nr. 31 (1992-1993) Den regionale planleggingen og arealpolitikken anbefaler fortetting som strategi for utbyggingen av byer og tettsteder. Den nasjonale by- og tettstedspolitikken har som mål å utvikle tette og funksjonelle byer og tettsteder i en bærekraftig retning. Effektiv utnyttelse av arealene innenfor de utbygde områdene er helt sentralt. Idealet er den tette, urbane byen som skal tilby gode, urbane "rom" med mange mennesker og mange aktiviteter. Derfor legges det stor vekt på lett tilgjengelig og attraktiv grønnstruktur innenfor byer og tettsteder. Holdes i tilegg området rundt byene og tettstedene fri for bebyggelse, kan nærturterreng og annen viktig natur bevares som rekreasjonsarealer og være til glede for alle.
En tett funksjonell by gir muligheter for kortere avstander mellom viktige funksjoner som bolig, arbeidsplasser og ulike tjenester. Utvikling av mer konsentrerte by- og tettstedsstrukturer gir mulighet for mer miljøvennlig og effektiv transportavvikling. Kollektivtransporten skal være lettere tilgjengelig for alle, og satsingen på sykkel som transportmiddel skal økes. En eventuell tettstedsutvidelse fører i tillegg til større avstander mellom de ulike funksjonene og gir et økt transportbehov.
De tette byene fortetter mest
Nesten tre av fire nybygg i de ti største byene skjer som en fortetting. Det vil si at de blir bygget innenfor allerede eksisterende tettstedsgrenser. Fortettingen har avtatt litt i perioden 2003 til 2006, fra 75 prosent til 71 prosent. Oslo kommune har den største fortettingsgraden av samtlige kommuner og har ligget stabilt på 97 prosent i perioden. Deretter er det Bergen, Bærum og Stavanger som følger etter med også en relativt høy fortettingsgrad.
Som for de ti største byene er gjennomsnittet på fortettingsgraden for landets øvrige kommuner redusert med 3 prosentpoeng i samme periode og lå i 2006 på 28 prosent. Lav fortettingsgrad betyr at det blir oppført flere nybygg utenfor den allerede eksisterende tettstedsgrensen enn det gjør innenfor tettstedsgrensen. Dette kan medføre en utvidelse av tettstedsgrensene i de mindre kommunene og er en mulig forklaring på hvorfor tettstedsarelet har økt per bosatt i de mindre kommunene. I de ti største byene, hvor det i hovedsak bygges innenfor eksisterende tettstedsgrenser, opplever de bosatte motsatt effekt.