Tjener 93.000 kroner ekstra i minuttet

Dagens oljepris på over 100 dollar fatet øker statens inntekter med 49 milliarder kroner på et år. Hvert minutt tjener vi 93.000 kroner mer enn beregnet i statsbudsjettet.

 

Dagens oljepris på over 100 dollar fatet øker statens inntekter med 49 milliarder kroner på et år. Hvert minutt tjener vi 93.000 kroner mer enn beregnet i statsbudsjettet.

Uroen i Egypt er bare én av mange årsaker til at et fat nordsjøolje nå omsettes for over 101 dollar fatet. Sterkere vekst enn ventet i USA og stadig økt forbruk i Kina er andre årsaker som uansett ville dratt prisen opp mot 100-lappen, mener oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.

– Det blir hyggelig for finansministeren. Resultatet av dette er jo at han får det langt romsligere, sier hun til NTB.

24 x Holmenkollen

Statsbudsjettet for 2011 som ble vedtatt i fjor høst legger til grunn en oljepris på 485 kroner fatet.

– Dagens oljepris ligger rundt 90 kroner over dette. Virkningen på et år er beregnet til 49 milliarder kroner ekstra i netto kontantstrøm. Det utgjør vel noe sånt som ti nye operabygg, eller 24 nye Holmenkollen-anlegg, sier Saltvedt.

Oljepengene som nå renner inn i statskassen med en økt fart på 1.550 kroner i sekundet, tilsvarer i løpet av et år mer enn en tredjedel av det vi totalt kommer til å bruke av Oljefondet i 2011.

Egypt-effekt

Den urolige situasjonen i Egypt var det som presset prisen på et fat olje over den symbolske grensen på 100 dollar.

– Fredag begynte det å gå rykter om at det var fare for at Suezkanalen kunne bli stengt. Fordi så mye av verdens olje fraktes gjennom her, og fordi det selvfølgelig er langt dyrere å frakte oljen rundt hele Afrika, steg oljeprisen til den altså passerte 100 dollar fatet mandag. Den direkte effekten var rundt 3 dollar fatet, sier Saltvedt til NTB.

Dominoeffekt

Markedet har også priset inn en generell bekymring for hva som kan skje dersom opptøyene og protestene sprer seg til andre store oljeproduserende og oljeeksporterende land som Algerie, Libya og også Sudan, sier Saltvedt:

– Vi har vel alle hatt en tanke i bakhodet om at ikke alle regimer i den oljeproduserende arabiske delen av verden vil vare evig. Men denne dominoeffekten, det var helt uventet. For det første kjenner vi ikke utfallet i Egypt. Og nå er det også varslet demonstrasjoner i Syria. Vi vet ikke hvor og når det stopper. Vi kjenner ikke omfanget. Den risikoen speiles i dagens oljepris.

For lavt anslag

Nordea Markets har anslått en gjennomsnittlig oljepris i 2011 på 95 dollar fatet. Nå sier forfatteren bak analysen at det kanskje er noe lavt.

– Den ble laget før jul, før Tunisia og Egypt-opptøyene og dagens usikre situasjon. Dersom det roer seg her, vil nok prisen synke til et sted mellom 95 og 100 dollar fatet igjen. Men om uroen sprer seg til flere land, kan prisen fort stige enda mer, sier Saltvedt.

Vekstland

Økt forbruk og raskere vekst enn ventet i henholdsvis Kina og andre fremvoksende økonomier på den ene siden, og USA på den andre siden, har trukket oljeprisen oppover gjennom høsten.

Bunnivået etter finanskrisen var 38,7 dollar fatet i desember 2008. Før krisen var toppnoteringen 146 dollar fatet.

– Hjulpet av krisepakker og om vi ser bort fra euro-uroen i sommer, har prisen ganske lenge vært relativt stabilt rundt 70-80 dollar fatet. Men i høst har veksten vært sterkere enn ventet i USA, og Kina har hatt økt forbruk av diesel. Også generell global vekst, kald vinder og forsyningsproblemer i Alaska har bidratt til prisveksten, sier Saltvedt.

Makspris

Og selv om Norge for tiden bader i ekstra oljeinntekter, minner analytikeren om at medaljen har en bakside:

– Stiger oljeprisen for mye, kan belastningen bli for høy for enkelte importland og veksten kveles. En annen risiko er faren for økt inflasjon, også i kombinasjon med økte matpriser, som igjen kan presse rentene opp – og dermed bremse veksten. Det er ikke uten grunn at OPEC har signalisert at de kan øke sin produksjon dersom verdensproduksjonen synker, sier Thina Saltvedt.