Les Byggeindustrien digitaltPå bakgrunn av det som er skrevet kan det ha festet seg et inntrykk hos leseren at de nye norske rutinene medfører en helt annen beskatning av svensker som arbeider i Norge. Dette er ikke riktig og det kan se ut til at det er behov for å rydde opp i begrepsbruken.
D-nummer et er identifikasjonsnummer som tildeles personer som skal oppholde seg i Norge mindre enn seks måneder og som i denne perioden eksempelvis skal utføre arbeid i Norge. Svensker (og andre) som har et d-nummer må nå møte personlig på skattekontoret for å søke om skattekort og fremvise identifikasjonspapirer. Har en oppholdt seg i Norge i mer enn 6 måneder vil en bli registrert som bosatt i Norge og få tildelt et personnummer.
Reglene for tildeling av d-nummer og personnummer er de samme som de har vært i flere år. Skattedirektoratet har skjerpet tildelingsrutinene, da regelverket ikke har virket etter sin hensikt.
Utgangspunktet er at skattereglene står i skatteloven med forskrifter og at reglene om d-nummer står i folkeregisterloven med tilhørende forskifter. I samme lovverk er det bestemmelser om når en skal registreres som bosatt i Norge ved tilflytting fra utlandet. Skatteloven og folkeregisterloven er separate regelregimer som virker uavhengig av hverandre. I tillegg kommer ett tredje regelverk, reglene som styrer i hvilket land en skal være medlem av trygden.
Det finnes i hovedsak to ”typer” skatteplikt til Norge, begrenset skatteplikt og global skatteplikt. Begrenset skatteplikt innebærer for en vanlig lønnsmottaker at han blir skattepliktig til Norge for lønnsinntekter, typisk ved at han arbeider i Norge for en norsk arbeidsgiver. I slike tilfeller oppstår det en skatteplikt til Norge fra dag 1.
Globalskatteplikt innebærer at en er skattepliktig til Norge for all formue og all inntekt, uavhengig av om denne er opptjent i Norge eller i utlandet. For å være globalskattepliktig til Norge er det en forutsetning at en er skattemessig bosatt i Norge. Dersom en flytter til Norge, fra for eksempel Sverige, blir en skattemessig bosatt i Norge dersom en oppholder seg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av enhver 12 måneders periode eller 270 dager i løpet av enhver 36 måneders periode.
Har en til hensikt å oppholde seg i Norge mer enn bare midlertidig, så skal en registreres som bosatt i Norge. Opphold i Norge som varer i minst seks måneder skal alltid regnes som varige og vil medføre at en blir registrert som bosatt i Norge. Oppholdet i Norge anses ikke avbrutt ved kortere opphold i utlandet, som for eksempel ved ferier eller liknende.
De nordiske land er enige om at det er tilflytningslandets regler som styrer i hvilket land en person skal være registrert bosatt. Konsekvensen av dette er at når norske folkeregisterregler tilsier at en person skal registreres som bosatt i Norge, må vedkommende strykes fra det svenske folkeregisteret.
Trygdemedlemskap styres av ett tredje regelsett. Hvor en person har sitt trygdemedlemskap følger av EØS-avtalens trygdedel, Nordisk konvensjon om trygd og folketrygdlovens kapittel 2. Som hovedregel har folkeregisterføringen ingen betydning for trygdemedlemskapet og hvilket land vedkommende skal være medlem i. Det finnes dog et unntak i Nordisk konvensjon om trygd for ikke- yrkesaktive personer, som skal man være medlem i det land der de er folkeregisterført. Hovedregelen er at en skal være medlem der en arbeider.
----------------------
KPMG Law Advokatfirma DA arrangerer seminar om emnet fredag 18. februar kl 1300 – 1500 i KPMGs lokaler i Sørkedalsveien 6. Seminaret er gratis og åpent for alle. Påmelding skjer via hjemmesidene til KPMG, www.kpmg.no, eller på e-post lawkurs@kpmg.no.