Storo Storsenter

Storo Storsenter

Sted: Oslo

Prosjekttype: Kjøpesenter

Kontraktssum eks mva: 800 millioner kroner

Bruttoareal: 70.000 kvm (nytt og gammel, med parkeringsarealer)

Byggherre: Thon Storo ANS

Totalentreprenør: ØIE Entreprenør AS

Arkitekt: Hille Melbye Arkitekter AS

Rådgivere: RIB: A.L. Høyer - RIV for byggherren: ITECH - RIG: Multiconsult - RIBR: Egil Berge - Rådgiver stålteknikk: Knut Finseth - RIV: Ingeniør Petter Nome

Underentreprenører og leverandører: Veg og trafikk: SWECO Grøner - Jetpeling: Jetgrunn 2000 - Grunnarbeider, veg og plasser: Sigurd Furulund Maskin - Oppmåling: Geoplan - Stål: Åkrene Mek. Verksted - Betongelementer: Spenncon - Armering: Celsa Armering - Forskaling: PERI - Heiser: Kone - Rullebånd: Thyssen Krupp - Elektro: AR Elprosjekt - Ventilasjon: ORAS Klima - Rør: Bærum Verk Rørleggerbedrift - Energisentral: AF Energi og Miljøteknikk - Murer: Mjøndalen Mur og Puss - Maler: Malermester Erlend Knutsen - Flislegger: Tomter Murerservice - Gulvbelegg: Gulv og Vegginteriør - Himlinger: Rovik Montasje - Fundamentering, spunt-, og stagarbeider: Entreprenørservice - Stillaser: MESA - Maskinutleie: UCO - Liftutleie: Stavdal maskinutleie - Dører: Sentrum Bygg - Møbelsnekker: Hoff Snekkerverksted - Betongleveranse: Skedsmo Betong - Betongpumpe: T.O.Bull v Mobilkran: Asle Skoveng - Fasadeglass utvendig: BolsethGlass - Fasadeglass innvendig: Noractor - Lås og beslag: Møller Undall - Blikkenslager: A. Hansens Blikkenslagerverksted - Taktekker: Nortek - Rullegitter: Flexi Lås og Gitter

I løpet av byggetiden på tre og et halvt år har ØIE Entreprenør bygget om, bygget nytt og rehabilitert til sammen 70.000 kvadratmeter ved inngangsporten til Nydalen. Hele tiden med senterets kunder rundt, over og under seg.

Et så stort areal krever uansett store ressurser. Det eksisterende senteret, som var bygget over flere perioder, overrasket stadig med deler som ikke innfridde byggetekniske krav verken til bæring eller fundamentering. Og under det hele gikk T-banen hver dag i en egen kulvert som det skulle bygges oppå.

Gamle industribygninger
Storo Shopping, som det het da Olav Thon åpnet det i 1984, var en del av Foss Jernstøperi. De tre byggene, med en gammel smeltehall, var fra industrivirksomhetens start i 1924, men med delvis vellykkede om- og påbygninger underveis. Ut i fra hva den norske kjøpesenterkunden i 2010 er vant til fra andre Thonsentre, tilfredsstilte senteret kort og godt ikke forventningene.

− Kaotisk og uryddig går igjen av omtalen fra den gang. Men beliggenheten har gjort at senteret har vært godt besøkt i alle år. Helheten har manglet, og for oss arkitekter måtte vi få til en sammenheng både utseendemessig og funksjonelt. I fellesarealer og i handlegater måtte vi få til en relativ ensartet utforming både i den nye og den gamle delen, sier arkitekt i Hille Melbye Arkitekter, Erik Karlsen.

Hille Melbye Arkitekter har tegnet mange kjøpesentre for Olav Thon Gruppen i mange år, også i Sverige. – Det gjør at vi har kunnskaper om de forretningsmessige prinsippene som gjelder i et kjøpesenter, og om hvordan de som byggherrer ønsker å ha det. Vi legger vekt på at det skal være et arkitektonisk uttrykk som vi kan stå inne for, og det har fått god støtte fra byggherren på, sier Karlsen.

Heller ikke totalentreprenør ØIE har diskvalifisert seg overfor samme byggherre. De har kjøpesentre blant annet på Jessheim og i Sandvika på cv-en, og holder nå også på med nye Strømmen Storsenter. I de to sammenhengende byggetrinnene på Storo skulle tilgjengelighet og sikkerhet for kundene stå i høysetet, samtidig som omsetningen for senteret skulle holdes oppe.

T-banen under
− Vi har hatt trøblete grunnforhold og krevende infrastruktur. I det eksisterende senteret måtte vi refundamentere og har bygget nye etasjer og utvidet første og andre etasje, og bygget ny parkering i 3. og 4. etasje. T-baneringen går i en kulvert på baksiden. Olav Thon var framsynt da den ble anlagt og fikk lagt den under gatenivå, men kulverten hadde gitt setninger. Første utfordring var å få til refundamentering og stabilisering og få anlagt innkjøringskulverten til p-huset oppå. På toppen ble det bygget nye forretningslokaler, hele tiden med T-banen i drift, sier ØIEs prosjektleder Vegard Holten.

− Det var trangt og krevende å montere prefab´en over en lang T-banekulvert i fire etasjers høyde. Da vi heiste inn elementene fra Gunnar Schjelderups vei måtte vi sperre av deler av senteret. Alt er nå fundamentert til fjell for å kunne ta nye og større laster med den ekstra etasjen vi har bygget over, forklarer Holten.

Bak det eksisterende senteret ble det vinteren 2007 også støpt en bærende yttervegg med gigantdimensjoner. Den skulle ta opp lastene fra den midlertidige spunten mot naboeiendommen, og hadde er høyde på 10,80 meter, tykkelse på 35 cm og med en lengde på 200 meter.

Dårlig bæring
Ombyggingen krevde store rivearbeider. En del av dekkene i det eksisterende var i begynnelsen planlagt å skulle fungere videre, men ved nærmere analyser viste det seg at dette var gamle takelementer. Det gamle tegningsgrunnlaget var mangelfullt og RIB´en i prosjektet, A.L. Høyer, måtte kontinuerlig gjøre nye beregninger. Det ble stedvis avdekket dårlig kapasitet på bæringer fordi disse tidligere var prosjektert med andre laster og formål enn det denne ombyggingen skulle ha.

Jetpeling
Fundamenteringsmetoden med jetpeler ble her for forsøkt første gang i et kjøpesenter i full drift. Jetgrunn 2000 etablerte 50 elementer, delvis gjennom forretningslokaler i full drift. − Skulle vi satt stålkjernepeler måtte gulvet skjæres opp. Her holdt det med to hulltakinger. Det ødelegger ikke noe av arealet, og er ikke plasskrevende når vi er ferdige. Etter at den spesielle prosessen var fullført kunne vi bare å fylle igjen med betong og legge fliser over. Vi sparte også mye tid, forklarer Holten.

Fleksibilitet
Arbeidene måtte tilpasses leietakere, kunder – og entreprenører. Hver gang gamle konstruksjoner skulle fjernes og nye etableres måtte nye arealer fremskaffes som erstatning. Tilgjengeligheten med god skilting for kundene og deres sikkerhet skulle være på plass. ØIE hadde et svært godt samarbeid med Olav Thon Gruppen også med dette, der eiendomsdirektør Ole-Christian Hallerud styrte leiekontraktene og fikk kabalen på plass. Leietakerne var overveiende svært positive og bidro med fleksibilitet og tålmodighet i den lange byggeperioden.

Nybygget
Senteret er også utvidet i front med et nybygg ut mot innfartsåren Vitaminveien, med to parkeringskjellere og fire etasjer over bakkenivå.

– Størrelsen, vekt og tilgangsmulighet på elementene medførte at vi måtte bruke en beltegående fagverkskran på 240 tonn. Vi måtte forsterke sålen i bunnen og kjørte den på en egen kranbane. Vi la på prefabelementene fra kjeller og opp, og flyttet oss suksessivt og etappevis utover, sier byggeleder i ØIE, Stig A. Nilsson.

Riktig rekkefølge
De spesielle omstendighetene med kundetilgang seks dager i uken, gjorde det umulig å begynne fra to steder, og få dobbelt så rask fremdrift. Allerede før råbyggfasen måtte man tenke logistikk. Rullebånd og enkelte tekniske løsninger måtte på plass i samme monteringsetappe som hulldekkene ble heist på plass. Det nye senteret har nytt varemottak, rullebånd i seks etasjer, nye person- og vareheiser og til sammen sju aggregater med teknisk rom på taket. Det gamle anlegget var utdatert og ny energisentral er installert.

Blå rullebånd
Senteret innvendig kjennetegnes av en enhetlig utforming med fliser og overflater. Den gitte etasjehøyden i den eldre delen er forsiktig kompensert med ramper i enkelte plan for å koble seg på den nye delen. − Over rullebåndene var det opprinnelig planlagt overlys. Jeg fryktet hvordan dette store rommet skulle fremstå da overlyset ble tatt ut av prosjektet. Men den store betongveggen med relieffmønster, lyset fra forretningene og glassrekkverket med blå lyssetting av rullebåndene, gjorde at jeg ble overrasket over fint det ble. Men det finnes andre løsninger på lyssettinger også som vi nå jobber med, sier Karlsen.

Verdt å nevne er også dekkekantene i det samme rommet. For å redusere følelsen av seks etasjers høyde, bølger kantene ut og inn.

– Det er brukt massivelementer fra Spenncon som er snudd for hver annen etasje og lager en bølgeeffekt i dekkekantene. De overlapper hverandre og gir mer liv, sier Karlsen.

Energi og miljø
AF Energi & Miljøteknikk har for Follo Fjernvarme bygget en nærvarmesentral for levering av både varme- og kjøleenergi til senteret. Systemet er i hovedsak prosjektert som et lavtemperatur energisystem. Siden senteret vil ha behov for kjøling året rundt, er en kjølemaskin dimensjonert ut fra kjølebehovet vinterstid installert i energisentralen. Dimensjonene på kald side er 2500 kW for 7/12 ºC og på varm side 2500 kW for 42/ 37 ºC. Energisystemet ved Storo vil være helt i fremste rekke i forhold til miljø. De bevisste valgene av miljøvennlig teknologi, vil redusere utslippene av CO2 til omgivelsene på størrelse med utslippene fra et fullt belagt parkeringsareal ved senteret.

Trafikkavvikling
Tidligere var det et anarkistisk trafikkbilde rundt Storo, som kunne forgreine seg helt opp til Ring 3. Myndighetskravet var at trafikken måtte legges om før senteret kunne åpnes. Gunnar Schjelderups vei er ny, og Vitaminveien er opparbeidet i full bredde, med ny gangbane og fortau på begge sider. Men det viktigste grepet er en forbedret parkeringssituasjon for nå totalt 552 biler. Kjøremønsteret er optimalt, det skyldes løsningen med tre innkjøringer til parkeringsanlegget. Fra nå av er det heller ikke utkjøring i Vitaminveien, og presset på de omkringliggende veiene er sterkt redusert.

Fra et areal på 19.000 kvm har Storo Storsenter tredoblet størrelsen, og kan skilte med over 120 butikker, spisesteder og servicetilbud. Omsetningen for senteret i byggeperioden gikk ikke vesentlig ned, og Olav Thon Gruppen regner med å omsette for ca. 1,4 milliarder kroner i inneværende år.

− Samarbeidet mellom de ulike partene har gått utrolig bra, spesielt mellom ØIE og Hille Melbye Arkitekter, poengterte senterdirektør Unni Merethe Aasgaard overfor Byggeindustrien på åpningsdagen.

Tekst og foto: Trond Joelson