Store forventninger til «supermateriale»

Forskere og ledelse ved SINTEF i Trondheim har store forventninger til et «supermateriale», som hevdes å være verdens sterkeste, og med «uante elektriske og kjemiske egenskaper».

Materialet kalles karbon nanorør. Det produseres molekyl for molekyl ved hjelp av en lysbue med temperaturer på opptil 30.000 grader Celsius. Forskerne Ola S. Raaness og Bodil Monsen, og SINTEFs administrerende direktør Unni Steinsmo, forsøke på en pressekonferanse onsdag å forklare et frammøtt pressekorps hva som er det store og nye og nærmest revolusjonerende ved dette materialet, og den produksjonsmetoden SINTEF-forskerne har utviklet. «Masseproduksjon» «SINTEF/NTNU kan masseprodusere supermateriale» er overskriften på SINTEFs pressemelding om begivenheten. «Masseproduksjonen» måles foreløpig i gram. Men reaktoren som er bygget for formålet, kan produsere «på kilobasis», blir det opplyst. Dermed antas karbon nanorør å bli interessant for industrielle og kommersielle formål. Foreløpig er produksjonen svært energikrevende, åtte-ti ganger mer energikrevende enn aluminiumsproduksjon, anslo Ola S. Raaness på spørsmål fra NTB. Superlett og supersterkt En liten vareprøve som ble vist fram i en plastpose, kan nærmest beskrives som små flak med et kullsvart stoff. Ordet «nano» betyr dverg, og materialet består av rør, lag på lag utenpå hverandre. Mellom 10.000 og 100.000 slike nanorør må til for å tilsvare tykkelsen på et hårstrå. Forskerne har store vyer om hva dette materialet kan brukes til. Ordet «super» benyttes hyppig for å forklare mulighetene. Materialet hevdes å ha ekstrem styrke, og kan benyttes til «superlette fly», «supersterk plast» og båtskrog som ikke kan knuses. På pressekonferansen kom det fram at SINTEF ennå ikke har noen industrielle samarbeidspartnere for dette prosjektet. Men Norges forskningsråd har til nå støttet prosjektet med 13 millioner kroner.