Stor spenning rundt den videre Mjøsbru-prosessen

Fredag er satt som frist for de som vil prekvalifisere seg for Nye Veier-prosjektet E6 Moelv - Roterud, en strekning på cirka 11,3 kilometer. Det er ikke noe spesielt med selve lengden på prosjektet - men det har en viktig komponent som det er snakket om innen anleggsbransjen i flere tiår.

Den nye Mjøsbrua inngår nemlig i denne kontrakten. Denne firefelts brua på 1,6 kilometer blir et meget spesielt og komplisert innslag i prosjektet – og vil være det som bærer både de største utfordringene og de største kostnadene på denne jobben.

Brustrekningen er altså på rundt 1,6 kilometer og sjøen er på det dypeste 75 meter hvor brua skal bygges. I konkurransen er det lagt vekt på at det er tilbyderne som skal komme opp med sine forslag til løsninger - og det står ikke noe spesielt om bruk av tre. Likevel er det innslaget av tre i denne konstruksjonen som har vært mye debattert – og det er mange i lokalmiljøet og i deler av næringen som forventer at det blir innslag av tre i konstruksjonen. Om tre skulle bli et viktig materiale i brua vil det i så fall bety noe helt nytt og banebrytende. Ikke det at tre ikke er brukt i brukonstruksjoner tidligere, men her snakker vi om helt andre dimensjoner enn hva vi har vært i nærheten av før. Det er i utlysningen opp til grupperingene som ønsker å konkurrere om strekningen som skal foreslå hvilken løsning og konsept de går for. Men selv om tre skulle bli valgt, vil det uansett også bli veldig mye bruk av betong i en konstruksjon som denne. Det må det uansett være. Men det er selvsagt mulig å se for seg kombinasjoner av ulike slag - så får vi se hva man til slutt ender opp med. Her må selvsagt også kostnad spille en viktig rolle. Ifølge byggherre Nye Veier vil også miljøhensyn veie tungt.

Det er estimert at hele prosjektet skal ha en ramme på rundt 2,5 - 3 milliarder kroner (eks. mva.) – hvor brua bærer de største kostnaden.

Spørsmålet er om dette er nok. Vi snakker her om en meget spesiell brukonstruksjon som skal krysse landets største innsjø. Tidligere har vi sett at utbygging av bruer får en større kostnad enn man først forventet – og det er slett ikke umulig at vi får se dette igjen. Vi har fått enkelte signaler om at estimatet som er lagt til grunn for denne jobben kan ligge lavt, men det er også meldt om veldig stor interesse for jobben – både fra nasjonale og internasjonale aktører – så får vi se hvor mange som til slutt ønsker å være med og hvordan de priser oppdraget.

Tidligere har som kjent en rekke norske aktører vegret seg for å gå inn på større bruprosjekter. Det blir begrunnet med for stor risiko – og erfaringen viser at mange har tapt store summer på å bygge ut større brukonstruksjoner. Dermed har antall aktører som bygger de store bruene skrumpet inn de senere årene – og vi har også sett at flere utenlandske aktører ønsker å prøve seg – noe de også har gjort ved flere tilfeller. Fredag får man fasiten på hvor stor interesse det er for å gå videre inn på prekvalifiseringsarbeidet. Sannsynligvis vil flere utenlandske selskaper melde seg på i konkurransen.

Innen 16. oktober forventer Nye Veier å bestemme seg for hvem som skal være med videre i prosessen – og byggestart er estimert til høsten 2021 – med ferdigstillelse innen utgangen av 2025. Så får vi se om tilbudene etter hvert blir som Nye Veier forventer - og at tidsplanen holder.

Fredag blir det også klart hvilke aktører som ønsker å være med på et annet bruprosjekt – Nydalsbrua (Sluppen) i Trondheim – også dette et milliardprosjekt. Vi går dermed inn i noen spennende måneder for de som er opptatt av brubygging her i landet.