Stoltenbergs «månelanding» i gang

Klimaaksjonen mot gasskraft varsler fortsatt kamp mot prosjektet som statsminister Jens Stoltenberg har sammenlignet med amerikanernes månelanding på 70-tallet. Samtidig som anleggsarbeidet startet på Mongstad, deltok de tre rødgrønne partilederne i et ekstraordinært representantskapsmøte med Fellesforbundet i Oslo. Herfra gjentok de sin støtte til prosjektet med applaus fra LO-forbundet som mer enn noe annet fagforbund har tatt til orde for en aktiv bruk av sokkelens gassreserver til å bygge ut norsk industri. Statens ansvar Mens statsministeren er mest opptatt av å vise til Energiverk Mongstad som et flaggskip for miljøvennlig gassrensing, er Statoil nøye med å plassere ansvaret der det hører hjemme. I tirsdagens melding om at prosjektet var satt i gang, understreker Statoil at «det økonomiske og driftsmessige hovedansvaret for etablering av fangst, transport og lagring av CO2 hviler på staten.» Og staten, det er Regjeringen Stoltenberg med miljøpartiet SV som en av deltakerne. Samtidig var Sosialistisk Ungdom sterkest representert i gruppen av demonstranter som hilste det første spadestikket med ordene «Regjeringen sponser uværet». Utfordringen Gasskraftverket, som har fått den noe mer nøytrale betegnelsen Energiverk Mongstad, vil etter planen bli satt i drift i 2010, og det er liten grunn til å tro at denne delen av prosjektet vil støte på problemer. Anleggsperioden startet tirsdag med rydding av den 18.000 kvadratmeters store tomta der kraftverket skal stå. Prosjektet omfatter også en ny gassrørledning fra mottaket på Kollsnes i Hordaland og tilknytningsarbeid mellom raffineriet og den nye kraftverket. Det interessen knytter seg til, er imidlertid utviklingen av teknologiske og kommersielle løsninger for håndtering av karbondioksid (CO2) fra gasskraftverket. Det første steget omfatter bare 100.000 tonn per år og skal være ferdig samtidig med kraftverket. Her finnes det greie løsninger allerede. Verre er det med de gjenstående 1,3 millioner tonn som skal renses tre år senere. Avtalen Hvordan avtalen mellom Statoil og Olje- og energidepartementet skal settes ut i livet, reiser en rekke vanskelige spørsmål. Avtalen legger til rette for å utvikle teknologi som skal gi kostnadseffektive og langsiktige løsninger for CO 2-håndtering. Problemet er bare at all kjent teknologi er så kostbar at det vil lønne seg bedre å kjøpe elektrisk kraft fra europeiske kullkraftverk enn fra et norsk gasskraftverk. Og her er det statsministerens vyer slår inn i prosjektet: Kennedy ante ikke hvordan han skulle plassere et menneske på månen da han lovet det. Tilsvarende aner neppe Stoltenberg hvordan han skal få et CO 2-fritt gasskraftverk til å fungere i 2014. Men han lover det.