Det er ganske lett å se hvor man har fått i havn tiltredelsesavtaler, og hvor man ikke har det på riksvei 4-utbyggingen.

Startet grunnerverv to uker før byggestart på milliardprosjekt

Statens vegvesen ga grunneiere kontraktsforslag til tiltredelsesavtale to uker før NCC skulle starte opp arbeidet på milliardprosjektet Gran-Jaren 1. oktober. Nesten fire måneder senere mangler fortsatt avtalene. Grunneierne fortviler over behandlingen de har fått, og entreprenøren har ikke tilgang til sentrale områder på strekningen.

- Vi fikk fremlagt en kontrakt på et åpent møte 18. september, med beskjed om å skrive under innen 1. oktober. Vi fikk altså 14 dager på oss før byggestart. 1. oktober forelå det heller ikke noen kontrakt som vi kunne skrive under, sier Marta Prestesæter til Byggeindustrien.

Marta Prestesæter er en av grunneierne Vegvesenet ikke har kommet til enighet med.

Hun er en av ti grunneiere som Statens vegvesen ennå ikke har fått på plass en avtale med. Det betyr at entreprenøren NCC, som nå har vært i gang på milliardprosjektet i snart fire måneder, ikke har tilgang på hele strekningen.

NCC vil ikke si mye om hva det har å si for fremdriften på prosjektet, men Byggeindustrien vet at et av områdene Vegvesenet mangler tillatelse på å starte på er området hvor det nordre tunnelløpet gjennom Gran kommer ut. I tillegg gikk NCCs arbeidere i gang med hugging av trær på en tomt de ikke hadde tillatelse til allerede første dag, før de ble gjort klar over at det ikke fantes en avtale om grunnerverv der.

- Vi må forholde oss til at vi får en forsinkelse. Alle skjønner at det blir etterfulgt av en diskusjon om konsekvenser, sier prosjektleder Arnfinn Erlien i en kort kommentar.

Systemkritikk

Grunneierne er derimot ikke redd for å si hva de mener. Prestesæter understreker at hun er tilhenger av den nye veien, men stiller seg veldig kritisk til håndteringen av grunnervervelser på prosjektet.

- Vi er i sluttfasen nå, og jeg er mange erfaringer rikere. Å møte Statens vegvesen på et så stort veiprosjekt har vært som å møte veggen. Det krever utrolig mye ressurser, og ikke minst kompetanse. Uten så gode medhjelpere som vi skaffet oss, så hadde jeg hatt mange søvnløse netter, sier hun.

Planarbeidet med den nesten ti kilometer lange motorveien på Hadeland startet i 2000, og reguleringsplanen ble godkjent i 2006 med tilleggsbehandling i 2011. Derimot manglet finansiering helt frem til denne delen av riksvei 4 fikk plass i Nasjonal Transportplan i 2012. NCC ble kontrahert sist sommer, og startet opp 1. oktober.

- Jeg overtok gården for 20 år siden. Det vil si at i ti av de årene har jeg levd med en plan som satt store begrensninger på eiendommen, sier Prestesæter.

Hun forteller at det ble dannet et grunneierlag rundt 2000, og at de jevnt og trutt ble kalt inn på møter med Statens vegvesen, men at det ble stille de siste to årene. Inntil møtet i midten av september hvor Vegvesenet ba om tiltredelsesavtale som ville gitt tilgang på eiendommene.

Venstrehåndsarbeid

Prestesæter er ikke den eneste som reagerer på fremgangsmåten og den korte fristen grunneierne har fått. Den store grunneierorganisasjonen Viken Skog mener også at veimyndighetene tar for lett på grunnerverv i planprosessen, og at man i dette tilfellet burde startet denne prosessen flere år i forveien.

- Vegvesenet bruker mye krefter på konsulentbistand til prosjektering og planlegging. Kanskje de også burde ha hentet inn bistand for å få opp et eiendomsmanus, sier takstmann Svein Ekanger i Viken Skog til Byggeindustrien.

- Hvem eier hva og hvor. Da vet du at du har informert rette vedkommende, og hvordan prosjektet vil berøre hver og en. Dette kunne de gjort tidlig. Det er ikke spesielt vanskelig, men krever litt tid. Min formening er at dette kanskje er litt venstrehåndsarbeid. Ikke av vond vilje, men utenfor det som er fokus, legger han til.

– En rekke uheldige omstendigheter

– Det har vært en rekke uheldig omstendigheter. Jeg tror ikke grunneierne eller vi har hatt et ønske om å komme i en slik situasjon.

Det sier prosjektleder for prosjekt Vestoppland Anne Brit Moen i Statens vegvesen.

Byggeindustrien var også i kontakt med Moen like etter oppstart, og den gang trodde hun at det var snakk om formaliteter før de fikk tiltredelsesavtale med de grunneierne de ennå ikke hadde inngått avtale med.

– Dette er en prosess som har pågått i flere år. De som står igjen er de med dyrket mark. Vi skrev under kontrakt om jordskifte i 2012, og har hatt kontakt med dem i lang tid før det. Men det stemmer at de ikke fikk selve kontrakten om grunnavståelse i hende tidligere, utdyper hun.

– Vi hadde planlagt en gjennomgang før sommeren, men sykdom gjorde at det ble utsatt til etter ferien. Det var fryktelig uheldig. Vi har hatt god kontakt med grunneierlaget i mange år, men informasjonen kunne helt sikkert vært bedre.

Hun forteller partene har hatt flere møter, og håper de kommer til enighet.

Les mer om saken i neste nummer av Byggeindustrien.