Les Byggeindustrien digitalt
NHO har utformet en nyttig oversikt mange vil ha behov for.
I korthet, hva innebærer da de nye reglene for permittering som regjeringen har varslet i sin "krisepakke"?
Per i dag så har arbeidsgivere ved permittering av arbeidstakere en lønnsplikt som gjelder i de første 10 arbeidsdagene av permitteringen (15 dager når arbeidstiden er redusert med mindre enn 40 pst.). Det er vedtatt endringer i regelverket slik at antall dager med lønnsplikt under permittering reduseres fra 10 til 5 arbeidsdager fra 1. april 2009. For permitterte med mindre enn 40 pst. arbeidstidsreduksjon er det ingen endringer i arbeidsgiverperioden (fremdeles 15 dager).
Det påløper etter arbeidsgiverperioden tre ventedager der arbeidstakeren verken mottar lønn eller dagpenger. Her er det ikke vedtatt endringer i regelverket.
Etter dette betaler folketrygden dagpenger inntil 52 uker (fra 1. februar 2009). Deretter vil arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntre. Rettigheter til dagpenger utløses først ved 50 pst. reduksjon i arbeidstiden.
Er det vedtatt utvidet maksimal periode for dagpenger?
Ja - maksimal periode med dagpenger under permitteringer økes fra 30 til 52 uker fra 1. februar 2009. Dette gjøres for å skape større forutsigbarhet, samt bidra til at bedriftene i større grad kan holde på kompetansen i en periode med lav aktivitet i økonomien.
Hva tid trer de nye reglene i kraft?
Endringene i permitteringsregelverket hva gjelder lengden på permitteringsperioden har virkning allerede fra 1. februar 2009. Også de som per 1. februar 2009 har permitterte, vil få forlenget maksimal perioden for permittering slik at arbeidsgiver da kan permittere de ansatte opp til maksimalt i 52 uker - og ikke bare 30 uker.
Det er i tillegg vedtatt endringer i regelverket slik at arbeidsgiveres lønnsplikt reduseres fra 10 til 5 arbeidsdager fra 1. april 2009. For permitterte med mindre enn 40 pst. arbeidstidsreduksjon er det ingen endringer i arbeidsgiverperioden (fremdeles 15 dager).
Når kan jeg permittere?
Dersom du ser at du ikke kan gi alle ansatte forsvarlig beskjeftigelse og de mener at denne situasjonen bare er midlertidig at du altså regner med å kunne gi alle full beskjeftigelse igjen i løpet av rimelig tid - maks. et halvt år - så kan du permittere.
Hvordan går jeg frem for å permittere?
Se Hovedavtalens kap. VIII
Først må man konferere med de tillitsvalgte. Husk å sette opp protokoll. Dernest send ut skriftlig varsel til den enkelte (dersom man ikke er blitt enige med de tillitsvalgte om varsel på annen måte). Hvis varselet omfatter minst ti personer skal NAV (NAV-kontoret der bedriften ligger) varsles samtidig. Varselet skal angi permitteringens sannsynlige lengde (eventuelt inntil videre). Varselsfristen er normalt 14 dager. Ved ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser som gjør det helt eller delvis nødvendig å innstille driften, er fristen to dager, likevel 14 dager ved brann. Skyldes permitteringen arbeidskamp i annen bedrift eller ulovlig arbeidskamp i egen bedrift, gjelder ikke noen varselfrist, men det skal varsles så snart som mulig.
Skjema for permitteringsvarsel ved arbeidsmangel
Hvor lenge kan jeg permittere?
Lov om lønnsplikt under permittering angir hvor lenge man kan permittere uten lønn. Loven sier 26 uker i løpet av 18 måneder, men dette er ved en senere forskrift endret til 30 uker. I tråd med den siste krisepakken fra regjeringen er perioden utvidet til 52 uker (virkning fra 1.februar 2009). Det spiller ingen rolle om permitteringen er hel eller delvis.
Hva må jeg betale?
Etter utløpet av varselfristen må arbeidsgiver betale lønn i en "arbeidsgiverperiode" på 10 arbeidsdager etter at permitteringen er iverksatt (arbeidsgiverperioden er nå vedtatt endret til fem dager ved permittering med mer enn 40 % permittering med virkning fra 1. April 2009). Ved brann, ulykker eller naturomstendigheter gjelder ingen arbeidsgiverperiode. Det samme gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidskamp i egen eller annen bedrift. Deretter opphører betalingsplikten. Etter (fra 1. Februar 2009) 52 uker uten lønn inntrer igjen arbeidsgivers plikt til å betale lønn. Dette forutsetter at vedkommende er permittert i minst 40 % av stillingen. NB! Permittering i mindre enn 50 % av stillingen vil medføre at arbeidstakeren ikke får ledighetstrygd.
Kan jeg gi betinget permittering?
Nei! Varselet skal være ubetinget. Skulle forholdene endre seg før iverksettelsen får man heller trekke tilbaker varslet om permittering helt eller delvis. Bare dersom permitteringen skyldes arbeidskamp i egen bedrift, kan varslet være betinget.
Når det gjelder reduksjon i arbeidsgiverperioden fra 10 til fem dager, vil den tre ikraft fra 1. april 2009.
Kan jeg trekke tilbake et varsel om permittering?
Ja! Varslet om permittering kan trekkes tilbake når som helst før iverksettelsen. Er permittering iverksatt kan permitteringen bringes til opphør når som helst uavhengig av den varighet som ble varslet.
Kan jeg forlenge en allerede gitt permittering?
Ja, i utgangspunktet kan en iverksatt permittering forlanges innenfor fristen på 52 uker i løpet av 18 måneder. Dette er selvsagt dersom permitteringen er gitt "inntil videre" eller det er tatt forbehold om forlengelse. Også når sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering "i første omgang" eller lignende kan permitteringen forlenges uten nytt varsel. Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.
Kan jeg benytte permitterte til korte arbeidsoppdrag i permitteringsperioden?
Hovedavtalen § 8-3 nr. 7 forutsetter at permitterte arbeidstakere kan inntas til kortvarige oppdrag i permitteringsperioden. Men arbeidsperioden må ikke strekke seg ut over fire uker. Blir arbeidstakeren inntatt for mer enn fire uker vil videre permittering ansees som en ny permittering med krav om ny varselfrist og arbeidsgiverperiode. Korte arbeidsperioder inne i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres uten lønn.
Kan jeg benytte rullerende permittering?
Ja, det er adgang til å iverksette rullerende permittering. Dette kan for eksempel skje ved at man permitterer arbeidstakerne annenhver dag eller annenhver uke. Dette regnes som 50 % permittering av den enkelte og utløser full arbeidsgiverperiode (10 arbeidsdager - som endres til fem arbeidsdager) for hver av de permitterte. "Kvoten" for permittering vil dessuten forbrukes dobbelt så fort som ved 100 % permittering i det delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 52 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn.
Hva med ferieavvikling for de som er permittert?
Ferie som er berammet før permitteringen skal tas ut som planlagt. I slike tilfeller betales arbeidsgiverperiode, dersom denne ikke er utløpt, frem til feriens begynnelse. Resterende del av arbeidsgiverperioden faller på arbeidsdager etter ferien dersom vedkommende fortsatt er permittert. Ferietiden regnes ikke med som den del av den tiden en arbeidstaker kan permitteres uten lønn.
Når det gjelder avvikling av ferie for øvrig, er dette et spørsmål som faller inn under ferieloven. Så vel arbeidsgivers som arbeidstakers plikt til å sørge for at den lovbestemte ferien blir avviklet, er nå innskjerpet. Partene kan i og for seg avtale fritt når ferien skal avvikles. Inne visse grenser kan dessuten arbeidsgiver fastsette ferietiden etter å ha konferert med arbeidstakeren eller de tillitsvalgte, herunder at bedriften skal ha fellesferie. Uansett må arbeidsgiver sørge for at ferien blir avviklet innen utgangen av ferieåret. All den stund ferien ikke regnes med i den perioden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn, skulle det ikke spille særlig rolle om ferien berammes og avvikles som normalt eller samlet som fellesferie i permitteringsperioden.
Skal helligdagsgodtgjørelse utbetales til permitterte?
Timelønnede arbeidstakere som kommer inn under tariffavtalens bestemmelser om helligdagsgodtgjørelse (A-ordningen), har i henhold til avtalen krav på utbetaling av helligdagsgodtgjørelse selv om de er permittert. Dersom arbeidstakerne mottar ledighetstrygd for disse dagene komme dette til fradrag i helligdagsgodtgjørelsen.
Hva med permittering i julen/påsken?
I utgangspunktet betaler ikke NAV dagpenger ved permittering for perioden fom. 20. desember tom. 1. januar og fom. palmesøndag tom. 2. påskedag. Dette gjelder likevel ikke dersom permitteringen er av mer enn 6 ukers varighet regnet fra første dag av arbeidsgiverperioden. Bedriften kan dessuten skriftlig søke NAV om dispensasjon. Dispensasjon kan gis etter en konkret vurdering. Forutsetningen er imidlertid at det ikke dreier seg om en kortvarig permittering i høytiden med sikte på å gjenoppta driften etter nyttår/påske. Nærmere om denne kan sees på NAVs hjemmesider.
Hvis man har varslet og det løper 14 dager - så iverksetter man permittering for noen ( f.eks. 5 av 10), men ikke alle: må man da ha et nytt varsel for de som blir igjen - eller kan man la det opprinnelige stå og utvide permitteringene løpende? F.eks. etter en uke eller to?
Ønsker man å utsette en varslet permittering, kan man det, men må si ifra til de det gjelder så raskt som mulig Det går åpenbart en grense for hvor lenge man kan utsette iverksettelsen. Man kan ikke holde folk "løpende" varslet om permittering slik at de til en hver tid kan sendes hjem på kortere varsel enn 14 dager. Det vil også være viktig at utsettelsen gis til en bestemt dato. Ikke "vi får se i morgen".
Kan verneombud og tillitsvalgt permitteres?
Verneombud og tillitsvalgte er neppe prinsipielt vernet mot permittering, men bedriften har jo visse plikter til å opprettholde den lovpålagte vernetjeneste. Når det gjelder tillitsvalgte bør man ha for øye at noen tillitsvalgte er tilbake i bedriften dersom bare en del blir permittert.
Kan lærlinger permitteres?
Lærlinger kan i utgangspunktet ikke permitteres, men loven åpner for å avbryte læretiden under permisjon. Jeg går ut fra at forutsetningen er at permitteringer gjør at det ikke er mulig for arbeidsgiver å oppfylle opplæringsplikten. Ved arbeidskonflikt er reglene noe annerledes, jf. Hovedavtalens § 3-2.
Må det betales ny arbeidsgiverperiode dersom en permitteringen utvides for eksempel fra 50 % til 100 %?
Vår oppfatning er at det i et slikt tilfelle ikke skal betales ny arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperioden er uansett 5 arbeidsdager så lange man ikke permitterer mindre enn 40 %. Det er da ikke noen grunn til at en senere endring skulle utløse ny arbeidsgiverperiode. En utvidelse av permitteringsgraden vil nok likevel kreve nytt møte med tillitsvalgte og et nytt varsel til den enkelte med 14 dagers frist jf. Hovedavtalens kap VIII.
SPØRSMÅL OM SYKEPENGER I FORBINDELSE MED PERMITTERING
Vi har en arbeidstaker som ble sykmeldt før permittering ble iverksatt. Kan vi permittere arbeidstakeren, og i så tilfelle hvor lenge må vi betale sykepenger?
Ja, dere kan permittere arbeidstakeren selv om vedkommende er sykmeldt.
Bedriftens utbetaling av sykepenger stopper ved tidspunktet for iverksetting av permitteringen, selv om arbeidsgiverperioden for sykepenger på 16 dager ikke er utløpt. Deretter overtar trygden, jf. folketrygdloven § 8-17 første ledd bokstav b).
Med andre ord - den dagen permitteringen iverksettes, har arbeidstaker ikke lenger krav på sykepenger fra arbeidsgiver. Imidlertid oppebærer den sykmeldte fulle sykepengerettigheter fra folketrygden, i motsetning til de som blir sykemeldt etter at permitteringen ble iverksatt - og bare får utbetaling av sykepenger basert på arbeidsledighetstrygdens regelverk.
Vi har en arbeidstaker som sykmeldte seg før permittering ble iverksatt. Skal arbeidsgiver betale for 10 dagers arbeidsgiverperiode for permittering (10 dager ved hel permittering), når arbeidstaker ble sykmeldt før iverksettelse av permitteringen?
Er arbeidstaker sykmeldt ved iverksettelsen av permitteringen, skal det ikke utbetales lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager (ved hel permittering - som endres til fem dager per 1. April 2009), i hht. lov om lønnsplikt under permittering. Dette følger av loven § 3 nr. 2. annet ledd, hvor det heter at betalingsplikten i arbeidsgiverperioden stanses i perioder hvor arbeidstaker likevel ville hatt tjenestefri eller fravær.
Hvilke plikter har arbeidsgiver etter lov om permittering dersom en sykmeldt arbeidstaker før permittering, blir friskmeldt etter at permitteringen trer i kraft?
Blir arbeidstakeren friskmeldt under permitteringen, er bedriften pliktig til å betale lønn i arbeidsgiverperioden på 10 dager (ved hel permittering- som endres til fem dager den 1. April 2009). Dette følger av lov om lønnsplikt under permittering, Så snart den ansatte blir friskmeldt, løper arbeidsgiverperioden for permittering på vanlig måte.
Jeg leder en mellomstor bedrift hvor det er en arbeidstaker som ble sykmeldt etter at permitteringen ble iverksatt. Hvilke regler gjelder hvis en arbeidstaker blir sykmeldt etter at permitteringen har trådt i kraft?
Arbeidsgiver har her ingen plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden så lenge arbeidstakeren er permittert. Men når permitteringen avsluttes, inntrer arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Permittering utover 14 dager regnes som opphør av arbeidsforholdet etter folketrygdlovens §§ 8-15 annet ledd og 8-18. Arbeidstakeren må derfor ha vært i arbeid igjen i minst fire uker før han får rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Her kan også nevnes at retten til egenmelding faller bort de første fire ukene etter at arbeidet er gjenopptatt, jf. folketrygdloven § 8-24, tredje ledd.
Hvordan skal vi beregne sykepenger for en arbeidstaker i forbindelse med en permittering?
Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt etter at permitteringen trer i kraft, vil sykepengene betales etter regelverket for arbeidsledige, jf. folketrygdloven § 8-49 første ledd.
Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt før permittering trer i kraft, vil vedkommende få ordinære sykepengerettigheter og full lønn opp til 6 ganger grunnbeløpet. Det samme gjelder der hvor permittering er varslet, men ikke iverksatt før vedkommende blir sykmeldt. Mao., det er mulig å "spekulere" i å sykmelde seg når en får varsel om permittering, og da oppnå fulle sykepengerettigheter i stedet for å gå over på regelverket for ledighetstrygd. Arbeidsgiveren bør i slike tilfeller vurdere om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å trekke sykmeldingen i tvil. Hvis arbeidsgiver har grunn til å tvile på at det foreligger reell sykdom kan arbeidsgiver nekte å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. NAV vil da vurdere om det er grunnlag for å forskuttere sykepengene i arbeidsgiverperioden. Hvis saken ikke blir løst/avklart, vil saken bli brakt inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. folketrygdloven § 21-13. Ankenemnda vil så vurdere om det virkelig var grunnlag for å nekte å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ankenemnda vil få seg forelagt fullstendige sykmeldinger, og kan også foreholde saken for en annen rådgivende lege.