Slutt å sutre over offentlige anbud – bidra til løsninger!

De siste ukene har vi opplevd noe som ligner et korstog mot regelverket for offentlige anskaffelser, eller i hvert fall måten dette blir håndtert på. Jeg synes mye av fremstillingen er alt for ensartet og lite nyansert, og heldigvis har flere meldt seg på med alternative kommentarer.

Noe hører ikke hjemme i debatten i det hele tatt. Å bruke eksempelet om at man ikke klarer å skrive riktig referanse på en konvolutt som begrunnelse for at regelverket ikke fungerer, blir for tullete. Likeså den feilaktige konklusjonen om at regelverket kun åpner for ren priskonkurranse.

I min karriere har jeg opplevd elendige anskaffelser i private bedrifter, der byråkrati, feil fokus og manglende kunnskap om det som anskaffes i beste fall gir høy pris, i verste fall feil leveranse. Og jeg har opplevd mange offentlige anskaffelser der man, gjennom å benytte regelverket fullt ut, får god konkurranse på andre kriterier enn pris. Og dermed god konkurranse og god kvalitet på det som leveres. Også der man kjøper tjenester som forutsetter kompetanse eller innovasjon.

Vi opplever også at offentlige innkjøp av tjenester tidvis sammenligner epler og bananer, eller kun kjøper laveste pris der man egentlig burde evaluere bare kompetanse. Men dette er ikke regelverkets feil, det er oftest manglende kunnskap om anvendelsen.

I Sverige, som har tilnærmet samme regelverk, ser vi både parallelle problemstillinger og mer fleksible løsninger. Og næringsministeren har selv pekt på Danmark, der det finnes flere eksempler på mer fleksibel anvendelse av et tilsvarende regelverk.

Både i det offentlige og det private er suksesskriteriet det samme; Man må vite hva man skal anskaffe, hva som er riktige kriterier, og ha innkjøpere som har kompetanse til å forvalte dette. Dette svikter mange steder, det vet jeg. Men jeg tror ikke løsningen er å hive regelverket på båten og la de med feil eller manglende kompetanse fortsette sine innkjøp på friere grunnlag. Da øker risikoen for feil og manglende konkurranse. Og det vil koste penger. Jeg tror mer på å løfte kompetansen slik at regelverket blir brukt offensivt. Og eventuelt vurdere mindre justeringer av regelverket der dette kan understøtte en slik strategi.

Næringsministerens påpeking av at det er behov for en gjennomgang av både regelverk og håndtering, er derfor bare positivt. Med en målsetting om å beholde konkurranseelementet samtidig som man ser etter forenklinger, er det gode muligheter for å finne enda bedre løsninger. Å ikke gjøre en analyse og vurdere forbedringer, gir ingen mening. Det er å stikke hodet i sanden.

Og for all del; Vi klarer vi fint både å håndtere dagens regelverk og være rådgivere innen fagområdet, så denne gangen snakker vi ikke for vår syke mor. Men vi ser muligheter for forbedringer som kan gi samfunnsmessige gevinster.

Så slutt å klage; hjelp heller til med gode analyser og bedre løsninger.