Slipp fangene fri - det er vår!

I 1975 hadde den svenske filmskaperen Tage Danielsson premiere på sin komedie «Slipp fangene fri - det er vår!», som omhandlet samfunnets mer liberale holdning til soningsforholdene. Heller ikke i dag er det vel slik at vi ønsker å slippe fengselsfuglene fri – men stadig dårligere fengsler kan gjøre dette til en realitet.

Vi har over lengre tid hatt utfordringer med stadig mer fulle fengsler, og situasjonen har slett ikke blitt bedre den senere tiden. Kombinerer vi dette med store utfordringer med den eksiterende bygningsmassen skjønner alle at et kraftig løft er sterkt etterspurt. Nå snakker vi ikke om å bygge opp fengsler til hva man kan forveksle med hotellstandard – men rett og slett fengsler som fungerer godt nok og som holder en tilfredsstillende standard.

I RIFs State of the Nation fikk fengslene i Norge karakteren 2, som er den laveste karakteren de delte ut i sin rapport. Det betyr at store deler av fengslenes bygningsmasse har en svært dårlig tilstand og står overfor funksjonssvikt. Det innebærer en akutt risiko for stengning. Samlet er det vurdert et etterslep på mellom 3,3 og 4,4 milliarder kroner som må investeres over en tiårsperiode. Ifølge RIF er over 30 prosent av bygningsmassen både lite egnet til dagens bruksformål og samtidig lite tilpasningsdyktig. Det vil si at byggene er vanskelige å bygge om. Det er altså ingen enkel eller billig vei som ligger foran samfunnet for å få gode nok fengsler – og ikke minst mange nok soningsplasser.

Flere av landets mange gamle fengsler har enorme vedlikeholdsetterslep. Blant annet har vi sett dette i Oslo fengsel der problemer med inneklimaet fører til at nær 200 innsatte må flyttes over i brakker. Tidligere har vi sett avdelinger bli stengt på grunn av muggsopp.

Både nåværende og forrige regjering har brukt mye tid på å finne frem til gode løsninger – men ikke kommet frem til noe som virkelig monner. Man arbeider nå med en løsning der enkelte fanger kan sone i utlandet. Dette er selvsagt ikke spesielt billig på noe sikt, og må ses på som en nødløsning. For vi er vel en såpass oppegående rettstat at vi burde klare å bygge opp egne fengsler for å ta hånd om våre egne kriminelle.

Det er selvsagt riktig at "etterspørselen" etter soningsplasser har steget de senere årene – vi blir stadig flere innbyggere i landet og dermed også flere kriminelle. Det er på ingen måte gjort i en fei å bygge opp flere fengsler med nye soningsplasser. Noen nye fengsler er realisert og eksiterende bygningsmasse er enkelte steder rehabilitert. Men dette er ikke nok. Det må planlegges flere fengsler, og tempoet burde økes – og for å få til det må det også settes til side nok ressurser.

De som jobber med å bygge om og bygge nye soningsplasser kjenner selvsagt til utfordringene. Vi får bare håpe de som sitter med pengene også forstår den alvorlige situasjonen. Om flere av dem som absolutt burde være bak lås og slå havner på gaten, vil det naturligvis bli sterke reaksjoner. Ingenting er så nytteløst som at politiet bruker store ressurser på å stanse kriminelle – for deretter å sette varetektsfengslede eller dømte personer på gaten på grunn av for få og dårlige fengsler.

Fengslenes bygningsmasse ble tatt inn i Statsbyggs portefølje i 2009. Det ga dem åpenbart en ny og stor utfordring. Så langt har det ikke blitt prioritert nok penger fra politikerne til å følge opp arbeidet som er nødvending å gjennomføre. Selv en ekstrabevilgning på 50 millioner kroner til vedlikehold av fengsler i Statsbudsjettet for 2015 blir for småpenger å regne i denne sammenheng.