Adminitrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig er kritisk til at norske kommuner kan innføre sine egne byggekrav. Han mener man i stedet burde fulgt etter svenskene der alle kommuner må forholde seg til det samme regelsettet.

Slakter kommune for å kreve både passivhus og fjernvarme

– Et passivhus trenger to stearinlys for å varmes opp. Da er det drøyt at Skedsmo kommune krever at alle nye boliger bygges etter passivhusstandard og samtidig kobles til fjernvarme.

Det sier administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig til Byggeindustrien. 

Romerikes Blad har onsdag en sak om Skedsmos byggeregler som boligbyggelaget Bori mener presser opp prisene på Lillestrøm.

Schumann er svært kritisk til kommunens krav som strekker lenger enn hva som er gjeldende standardkrav i offentlige forskrifter.

Blant annet krever kommunen at nye bygg skal ha både passivhusstandard og fjernvarmeløsning.

– De forstår ikke hva de holder på med, og dette har jeg sagt direkte til dem flere ganger. Jeg mener det å kreve passivhusstandard er drøyt i seg selv, men når de attpåtil krever begge deler blir det ekstra drøyt. Fjernvarme i passivhus er smør på flesk. Og dyrt, sier Baard Schuman.

– Tilkoblet fjernvarme gir en ekstrakostnad på mellom 80.000 og 100.000 kroner, legger han til. 

Vil ha like regler for alle kommuner

Schumann er også misfornøyd med at Skedsmo kommune i dag har et forbud mot bygging av blokker med svalgang, og hevder boligprodusenten kunne kuttet flere tusen kroner per kvadratmeter om dette ble tillatt.

– Det koster mellom 1.500 og 2.000 kroner mindre per kvadratmeter å bygge svalgangsblokker sammenlignet med blokker som har trapperom, sier Schumann, som mener det er en uting at norske kommuner i har mulighet til å lage sine egne spesialregler.

– Det er fint at politikerne ønsker kvalitet, men man burde også vært opptatt av å sikre lik kvalitet over hele landet. Når Skedsmo kan innføre sine egne regler, blir det vanskelig for oss å bruke de samme blokkene der som vi bruker i nabokommunen Lørenskog, sier Schumann.

– I stedet burde man gjort som Sverige gjorde i fjor, innført et felles regelsett for alle kommuner, legger han til.

Bori kritiske

Selvaag-sjefen er ikke alene om å være kritisk til Skedsmo kommunes regler. I onsdagens Romerikes Blad gikk administrerende direktør i boligbyggelaget Bori – Johnny Breivik – hardt ut mot dagens byggekrav som han mener driver boligprisene i kommunesenteret Lillestrøm opp.

Når kommuneplanen nå skal rulleres og vedtas på nytt ved årsskiftet, mener Brevik derfor at det er på høy tid å lempe på kravene til sentrumsbygging.

– Vi har sett på kravene og mener de er så fordyrende at de øker leilighetsprisene i sentrum med inntil 4.500 kroner per kvadratmeter, sier Brevik til Romerikes Blad.

Krav

Avisen lister opp kravene som Bori mener driver boligprisene opp:

  • Alle bygg skal ha passivhusstandard.
  • Fjernvarmeløsning i alle bygg
  • Maksimum 30 meter fra dør til nærmeste leveringspunkt for avfall.
  • Minimum 1.000 kvadratmeter lekeplass innenfor en radius på 150 meter fra bolig, og at minst halve lekeplassen skal ha sol klokken 15 ved vårjevndøgn.
  • Minst halvparten av parkeringsplassene til leiligheten må ha opplegg for lading av elbiler.
  • Innendørs sykkelparkering skal kunne kreves.
  • Forbud mot svalgangsløsning.
  • Alle leiligheter skal ha minst ett oppholdsrom og ett soverom mot en stille side av bygget.

Ordføreren lover ingenting

Byggeindustrien har foreløpig ikke kommet i kontakt med ordfører i Skedsmo, Ole Jacob Flæten, men overfor Romerikes Blad kan han ikke love lemping av kravene.

– Det er neppe de kommunale kravene som er de mest prisdrivende for leilighetene i Lillestrøm sentrum, sier skedsmoordføreren til Romerikes Blad.

Han peker på at det er viktig å sette krav til kvalitet.

– Vår oppgave som politikere er å se helheten. På sikt tror jeg det ligger god økonomi i å legge føringer for hvilken kvalitet utbyggingen i Lillestrøm skal ha.

Flæten understreker overfor Romerikes Blad at Boris innspill til kommuneplanen vil bli seriøst vurdert.

– Poenget med å ha planen ute til høring er jo nettopp å få innspill av denne typen. Innspillene blir vurdert før planene endelig vedtas på nyåret, sier han.