Sikring av inntekter for småkraftverk

Utvikling av småkraftverk er kapitalkrevende. De fleste småkraftprosjekter er avhengige av en relativt høy belåning dersom grunneier skal ha mulighet til å løfte prosjektet på egen hånd eller sammen med en investor, sier Fjellkraft.

En forutsetning for å kunne håndtere en høy belåning er at inntektene fra kraftverket er forutsigbare slik at man kan sannsynliggjøre for banken at renter og avdrag kan betjenes uavhengig av markedssituasjon og produksjon i kraftverket. Det nordiske kraftmarkedet kan være lunefullt. Prisene varierer kraftig fra dag til dag og fra år til år. Selv om prisen styres av en rekke faktorer er det i hovedsak svingninger i nedbør som er skyld i de store variasjonene. De store kraftselskapene bruker hvert år millioner av kroner på å forstå hvorfor og hvordan prisene svinger slik at de kan kjøpe og selge kraft for å styre sin egen risikoeksponering. Utbyggere av småkraftverk har ikke disse ressursene tilgjengelig, og må i stor grad ta prisen i markedet for gitt. Tilgangen på vann påvirker produksjonsevnen i hvert enkelt kraftverk. Nedbøren varierer mellom regionene, og selv innenfor små områder kan det være store variasjoner i nedbørsmengde. Også her bruker de store kraftselskapene betydelige ressurser på hydrologiske analyser, slik at de aktivt kan styre sin egen risiko. Eiere av småkraftverk har som regel verken reguleringsmagasiner eller ressurser til å analysere dette på daglig basis, og må i stor grad produsere det vannet det som til enhver tid er tilgjengelig. Tilgangen på vann styrer med andre ord både prisen i markedet og produksjonsevnen i det enkelte kraftverk. I år med mye nedbør vil kraftprisen falle, gjerne med så mye som 50% i forhold til et normalår. Samtidig vil tilgangen på vann gjøre at det enkelte kraftverk produserer mer. Her er utslagene mindre en økning på 20 % er innenfor det man kan forvente. Dersom vi kombinerer dette ser vi at for den enkelte kraftverkseier vil et år med mye nedbør bety en nedgang i inntekter fordi nedgangen i pris ikke oppveies av økningen i produksjon. I et år med lite nedbør vil prisen i markedet som regel være høy. En økning på 100 % eller mer er ikke uvanlig. Samtidig vil det enkelte kraftverk produsere mindre kraft. Man skal ikke bli overrasket hvis produsert volum er 20 % lavere enn normalt. I dette tilfellet vil kraftverket få høyere inntekter enn normalt fordi reduksjonen i produksjon oppveies av en høyere kraftpris. Dette er ikke alltid i tråd med det folk flest forventer. Eksemplene ovenfor tar utgangspunkt i at kraftverket selger kraften til variabel pris, eller spotpris som det også kalles. Dette er en løsning som gir svært høy risiko, og som de fleste banker vil og bør være ukomfortable med. En vanlig løsning er derfor å selge produksjonen til fast pris. Dette innebærer at kraftverket mottar en fast pris pr produsert kWh over en gitt periode. Dette er heller ikke en heldig løsning. Ettersom all kraften er solgt til en forhåndsbestemt pris får man ingen nytte av prisoppgangen som kommer i år med lite nedbør. På denne måten vil en konvensjonell fastpriskontrakt føre til en betydelig nedgang i inntektene i tørrår. Denne løsningen kan imidlertid tilpasses, slik at man selger en andel av produksjonen til fast pris og resten til spotpris. Ved å gjennomføre en grundig analyse av hvordan tilgangen på vann til kraftverket varierer med prisene for kraft i markedet kan man finne en fordeling mellom fast og variabel pris der svingningene i inntekter til kraftverket blir minst mulig. En slik avtale vil i de fleste tilfeller gi tilstrekkelig forutsigbarhet i kontantstrømmen. De store, profesjonelle aktørene benytter gjerne kraftkontrakter med fast pris og et fast volum. Dette innebærer at kraftverket er forpliktet til å levere et gitt volum til en gitt pris uavhengig av faktisk produksjon. Denne kontraktstypen er svært lite egnet for småkraftverk og bør derfor unngås. En risikomessig gunstig, men foreløpig lite utbredt løsning er en volumsikringsavtale med fast pris. Dette innebærer at kraftkjøperen tar risikoen for tilgangen på vann, slik at kraftverket mottar en fast månedlig sum i bytte for produksjonen, uavhengig av om det er vått eller tørt. Dette muliggjør en høy belåningsgrad, da kontantstrømmen fra kraftverket blir svært forutsigbar. Ulempen er at en slik løsning vil koste noe mer enn en normal kraftkontrakt. Inngåelse av en kraftkontrakt er en av de viktigste beslutningene man tar som utbygger av småkraftverk. En kontrakt som er dårlig tilpasset risikoen i hvert enkelt prosjekt kan få katastrofale følger dersom noe uventet oppstår. På samme måte som man benytter teknisk ekspertise til å prosjektere kraftverket bør man derfor søke råd hos profesjonelle før man inngår en kraftkontrakt, skriver nettstedet: www.fjellkraft.no