Samarbeid for å styrke konkurransen og bedre kvaliteten

Det hersker en utpreget og sterk konkurransekultur i byggenæringen - og det skal det også gjøre. I en sektor som bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen representerer må de mange aktørene jobbe hardt for å vinne frem i konkurransen - noe også selve modellene oppdragene bygger på, både offentlige som private. Men tiden er kanskje inne for å tenke litt annerledes?

For det finnes måter for en sektor som byggenæringen å samarbeide og samhandle enda bedre for å klare å levere både bedre og billigere - men samtidig opprettholde, og til og med styrke konkurransebildet. Det er faktisk fullt mulig for eksempel å kunne etablere ulike næringsklynger, der en rekke virksomheter innen samme sektor, kan lære av hverandres styrker og svakheter – og gjennom mer samarbeid innen enkelte felter kan utvikle seg til å levere bedre enn tidligere. Det krever selvsagt klare retningslinjer og en annen måte å arbeide på – ikke minst i en konkurransenæring som byggenæringen - men det bure være fullt mulig å få til.

Denne clustertenkningen er hva man nå er i ferd med å utvikle i allerede mye omtalte Construction City. Her er rundt 40 virksomheter i ferd med å etablere seg i samme område - nettopp for å kunne lære av hverandre – og sammen utvikle en dynamikk som skal skape bedre resultater for hver og en virksomhet som er med på satsingen. Hovedtanken er nettopp s amhandling og kunnskapsdeling.

Mandag åpnet statsminister Erna Solberg CoLab, som er et nytt samlingspunkt og testsenter

for flere av næringens aktører. Hun dro blant annet frem at man i større grad også må samarbeide, og ikke bare konkurrere, for å bli bedre. Ikke minst er det viktig å merke seg at mange av virksomhetene i Norge, ikke minst innen bygg og anlegg, er små og mellomstore, og har ikke alene muligheter eller anledning til å sette i gang større utviklingsprosjekter alene – man må gå sammen. Det handler ikke om å dele alle bedriftshemmeligheter eller jobbe sammen innenfor samme konkurranser - men å danne og utvikle et miljø og en kultur for prestasjon og utvikling som kan bringe alle fremover. Dette gjelder både byggherrer og ulike ledd av de utførende virksomhetene.

Nå er de fleste virksomhetene som er i ferd med å etabler seg i Construction City relativt store – men de vil opplagt ha store fordeler av å jobbe i nærheten av hverandre og kunne dra nytte av ulike synergier inn mot felles utfordringer og muligheter.

Det beste eksempelet på cluster-tankegangen - og det å gjøre hverandre gode, finner vi nok ved utviklingen av det norske oljeeventyret i Nordsjøen. Olje- og gass-satsingen i Norge hadde ikke gitt de enorme inntektene vi nå lever godt av om man ikke hadde hatt eierkonstellasjoner og byggherrer som ønsket og la til rette for en clustertankegang – der man la til rette for å både etablere, men ikke minst utvikle, en hel bransje. Man gjorde hverandre gode. Her klarte man å utvikle kompetente selskaper som lå, og fortsatt ligger, helt i verdenstoppen innen sin nisje.

Det finnes miljøer som er ledende innen byggenæringen også, men denne kompetansen må deles med flere og spres til andre ledd i verdikjeden – slik at man kan løfte enda bedre i felles flokk.

Den norske byggenæringen er dyktig og leverer i stor grad meget gode produkter i en stadig mer kompleks verden. Næringen henger med – men ting kan opplagt bli bedre. Ikke minst er fortjenesten jevnt over for dårlig – og det er selvsagt både ønskelig og fullt mulig å kutte både kostander og bedre effektiviteten – slik at man kan levere raskere, med bedre kvalitet til en lavere kostnad. Dette er naturligvis ingen enkel oppgave – men man får det i hvert fall ikke til om man ikke prøver. Det finnes mange tilgjengelige verktøy i en slik setting – men det er ikke sikkert at det er mest effektivt at hver enkelt virksomhet og organisasjon må finne opp hjulet på nytt hver for seg – når man kan lære av hverandre.