Nina Eklo Kjesbu fikk tirsdag pris for masteroppgaven om falske bygningsmaterialer på norske byggeplasser. Her sammen med veilederne Atle Engebø og Ola Lædre.

Roper varsku om falske byggematerialer på norske byggeplasser

– Det er falske materialer i omløp på norske byggeplasser, men det er vanskelig å si noe sikkert om omfanget. Det er hovedkonklusjonene i en fersk prisvinnende masteroppgave fra NTNU om falske materialer i stålbransjen.

Tirsdag fikk den nyutdannede sivilingeniøren Nina Eklo Kjesbu utdelt Nyskapingsprisen fra Dr.techn. Olav Olsen AS under Bygg- og miljødagen ved NTNU i Trondheim.

Prisen på 25.000 kroner fikk hun for sitt masterarbeid om falske byggematerialer.

– Jeg valgte å se nærmere på stålmaterialer og hvorvidt det jeg kaller falske materialer kan være et problem i bransjen. Useriøsitet og kriminalitet finnes jo i en del andre deler av byggebransjen, for eksempel i form av sosial dumping og svart arbeid, så tanken har vært å se om det foregår i materialsegmentet også, sier Nina Eklo Kjesbu til Byggeindustrien.

Undersøker ikke kvalitet nøye

Hovedkonklusjonen hun lander på etter å ha dybdeintervjuet flere aktører i stålindustrien er at materialjuks er en utfordring de aller fleste kjenner til og har erfaring med.

– Vi ser at stålkvalitet ikke er noe man undersøker så nøye, men flere forteller om opplevelser med stålprodukter som enten var for dårlige, eller som hadde noe feil i sertifikatene, sier Kjesbu og forklarer nærmere hvorfor akkurat stål ble en hovedfokuset i hennes oppgave om falske byggematerialer.

– Stål er – i motsetning til betong som ofte produseres lokalt – et materiale som i stor grad produseres utenfor Norge. I tillegg er det ofte lang leveringstid på stål. Konsekvensene hvis noe blir feil, er store, sier Kjesbu.

Er det noen land som peker seg ut?

– Det var flere som pekte på Kina, men eksemplene er hentet fra litt ulike land. Og siden jeg har snakket med et begrenset utvalg aktører, er det litt vanskelig å trekke bastante konklusjoner. Stål blir jo ofte importert og solgt videre, og så lenge det er kommet seg innenfor grensene i EU, så kan dette stålet bli solgt videre og problemet dukke opp hvor som helst, sier Kjesbu.

- Ansvaret for kontroll pulveriseres

En av veilederne i mastergradsarbeidet til Kjesbu, førsteamanuesis Ola Lædre ved bygg- og miljøteknikk på NTNU, sier arbeidet med å kartlegge bruken av falske bygningsmaterialer er viktig.

– En av hovedutfordringene med å få bukt med falske bygningsmaterialer er at kontrollinstansene er så mange. Dermed pulveriseres også ansvaret, sier Lædre som har veleidet Nina Eklo Kjesbu sammen med forsker Jardar Lohne og vitenskapelig assistent Atle Engebø.

Hovedinntrykket Lædre sitter igjen med etter Kjesbus intervjurunder er at intervjuobjektene først var avvisende og sa at de ikke kjente til problemet.

Men da den nyutdannede masterstudenten begynte å grave videre i problemstillingen, så hadde de alltid noen historier og opplevelser å fortelle om likevel.

– Det gjaldt både falske materialer som ble oppdaget og bygd inn, falske sertifikater og bruk av falske bolter som ble avverget. Det kan være små detaljer, som kan få store konsekvenser, sier Lædre.

– Konsekvensene kan jo være alvorlige, men ofte vil det gå bra fordi man har sikkerhetsmarginer å gå på. Men problemet med sånne materialer, er jo at du ikke vet hva du har. Det kan også være konkurransevridende. Nå er det vanskelig å skille mellom bevisst og ubevisst juks, men er man villig til å ta snarveier så kan man kutte litt i pris og dermed blir det konkurransevridning som går i disfavør av de som vil drive seriøst, legger Kjesbu til.

Stålforbundet kjenner til utfordringene

Kjetil Myhre i Norsk Stålforbund. Arkivfoto.

I Norsk Stålforbund kjenner de til flere eksempler av falske stålprodukter som har kommet til Norge.

Lederen av forbundet, Kjetil Myhre, jobber også i det europeiske stålforbundet ECCS som har fått flere saker fra Kina og Hviterussland på bordet.

– Det gjaldt juks med langsgående sveis på hule profiler fra Hviterussland, og juks med materialsertifikat fra Kina som ble meldt inn i Europa.  I Norge har har vi hatt problemer med plater hvor det er jukset med materialsertifikater. Dette er riktignok saker som ligger noen få år i tid, men vi har sett at kunden i Norge som tok i mot feilaktige materialer fikk problemer med å returnere varene, sier Kjetil Myhre til Byggeindustrien.

Stålforbundet merket også en oppsving i enkeltsaker etter at CE-merkingen av stål trådte i kraft for et par år siden.

– Vi har fått tips på enkeltsaker om manglende CE-merking som vi har gitt videre til Direktoratet for byggkvalitet. Det var mange saker rett i etterkant av at ordningen ble innført, men så har det roet seg noe ned det siste året, sier Myhre.

*Da denne saken først ble publisert ble Kjetil Myhre i Stålforbundet først sitert på at en norsk produsent hadde fått inn hule profiler med juks på langsgående sveis fra Hviterussland. Dette gjaldt en sak i det europeiske stålforbundet, ikke det norske. Den norske aktøren fikk problemer med plater hvor det var jukset med materialsertifikater. Sitatet er korrigert.